Blått eller rød-grønt styre i Tønsberg

På Poll of polls ser det dessverre mørkt ut for et rød-grønt flertall etter valget. Tønsberg (TBG) trenger en rød-grønn politikk som prioriterer skole og oppvekst, helse, gode velferdstjenester drevet av kommunen, brukermedvirkning osv. Tønsberg har etter min mening politisk sett stått ganske stille i flere år. AP har om ikke lenge styrt TBG med MDG, KrF og Sp i fire år.

Jeg har ikke merket stort til at AP overtok makten fra Høyre, men det er kanskje ikke så overraskende med tanke på hvilke partier som styrer sammen? Hvorfor samarbeider AP, Sp og MDG med KrF og ikke SV? Det er tross alt større ideologisk og politisk likhet mellom SV og de andre partiene. KrF tilhører høyresiden av den politiske aksen all den tid de er et kristen konservativt parti som utenom en del familiepolitikk er langt mer likt Høyre enn AP, Sp og MDG.

Kilde: Poll of polls 09.09.2023, fotnoter og forbehold

Lenke: http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommunestyre&kommune=3905

  1. InFact for Tønsbergs Blad (1/9-2023)
  2. Sist publiserte nasjonale måling med spørsmål om stemmegivning ved kommunevalg: Opinion for Dagsavisen / FriFagbevegelse / Fagbladet (8/9-2023)
  • Nivåene basert på poll of polls og siste nasjonale kommunevalgmåling er landstall brutt ned på kommunene. Det knytter seg usikkerhet til slik nedbryting, særlig pga mange lokale avvik fra utviklingen nasjonalt. Se Om-siden for beskrivelse av beregningsmåten og usikkerheten.
  • Beregningsmåten ved nedbryting av nasjonale tall til kommunene, kan medføre at summen av partienes oppslutning avviker fra 100 pst. Mandatfordelingen påvirkes ikke av dette. Se Om-siden for nærmere beskrivelse.
  • Antallet mandater i kommunestyret er i denne kommunen vedtatt endret siden forrige valg.
  • For gruppen «Andre» er det i mandatvurderingen av beregningstekniske grunner forutsatt at denne gruppen er ett parti. Dette kan i noen tabeller gi flere mandater til gruppen «Andre» enn det reelt er grunnlag for.
  • Blått flertall betyr flertall for Høyre, Frp, KrF og Venstre. Rødt flertall betyr flertall for Rødt, SV, Ap og Sp. Grå farge betyr at andre partier er på vippen, ingen av blokkene har flertall.

HTML-tabell
  Ap Høyre Frp SV Sp KrF Venstre MDG Rødt Andre Flertall
1. Valg 2019 26,8 (13) 26,1 (13) 9,2 (5) 5,9 (3) 12,6 (6) 3,9 (2) 4,0 (2) 7,4 (4) 2,8 (1) 1,2 (0)  
2. Poll of polls (brutt ned) 22,8 (9) 38,4 (16) 11,5 (5) 6,9 (3) 6,3 (3) 3,7 (2) 4,3 (2) 4,9 (2) 3,4 (1) 0,9 (0)  
3. Siste lokale målings 21,3 (10) 36,9 (17) 8,9 (4) 5,3 (2) 4,4 (2) 4,6 (2) 2,6 (1) 5,0 (2) 5,3 (2) 2,7 (1)  
4. Siste nasjonale målingn (brutt ned) 19,4 (8) 38,1 (16) 10,1 (4) 8,8 (4) 6,6 (3) 4,6 (2) 3,2 (1) 7,4 (3) 3,8 (2) 1,1 (0)  
5. K-snitt august (brutt ned) 20,6 (8) 35,6 (15) 13,7 (6) 8,2 (3) 7,1 (3) 4,2 (2) 4,5 (2) 6,1 (3) 3,2 (1) 0,9 (0)  

Vi trenger politikere som tar ansvar og sørger for at det er god kvalitet i hjemmesykepleien og de psykisk-ambulerende tjenestene; for det er det ikke i dag. Her i kommunen (i likhet med flere andre kommuner) er det en overflod av inkompetente ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester. Ansatte som ikke har folkeskikk (eksempelvis at det første en fra hjemmesykepleien sa når han åpnet døren: «fy faen å jævlig det ser ut her»), kjennskap til gjeldene rett (det er mangelvare), faglig kunnskap (mangelvare) osv.

Her i kommunen tror ikke ikke ledelsen i hjemmesykepleien at også de er omfattet av bestemmelsene om journal i pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 5-11 og helsepersonelloven § 402.

De forstår ikke hva bilag er og de mener man ikke har rett til å få innsyn i journal hvor navnene på de som fører og bruker journal er synlig. Heldigvis har Helsedirektoratet3 skrevet kommentarer til pbrl. hvor bilag er utdypet «[…] for eksempel røntgenbilder, video- og lydopptak, cardex, pleieplaner og andre skriftlige nedtegnelser.» Helsedirektoratet skriver videre at «[r]etten gjelder også innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens eller brukerens navn eller fødselsnummer, jf. helseregisterloven § 24.»

Slikt innsyn hvor man får tilgang til både bilag og hvem som har tilgang eller ført journal er standard praksis ved journalinnsyn i spesialisthelsetjenesten, nettopp fordi det er lovpålagt. Hvorfor dette ikke skulle gjelde Tønsberg kommune er ikke godt å si. At kommunens ansatte, herunder administrasjonen i hjemmesykepleien og dataansvarlig/ journalansvarlig4 ikke har kjennskap til disse grunnleggende bestemmelsene må over enhver tvil kunne hevdes å være svært kritikkverdig.

Møtet med hjemmesykepleien og psykisk-ambulerende tjenester i TBG etterlater enn med flere problemer en man hadde. For når den som kommer fra kommunen for å muntre opp og hjelpe deg når du sliter, sier ting som «jeg forstår godt at du bruker sminke, for det er som natt og dag på deg» blir man nok ikke mindre deprimert eller psykisk syk. Man blir bare trøkt videre ned i gjørma.

Det samme gjelder de fra hjemmesykepleien som kritiserer og nedvurderer brukeren i det daglige. Du blir ikke bedre psykisk av sånt − du får dårligere selvfølelse og tviler mer og mer på deg selv.

Sånn skal det ikke være − men når politikerne ikke tar tak; innfører strengere faglige krav til ansatte og sørger for god, kontinuerlig opplæring (juridisk, helsefaglig og ikke minst i god folkeskikk) blir resultatet att vi får ansatte som ikke har god nok kompetanse og menneskelige ferdigheter til å jobbe med mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Mye av kritikken over kan for så vidt også passe til kritikk av skole, barnehage og boligkontor (riktignok med modifikasjoner) − for uansett etat eller enhet er det behov for god juridisk kompetanse, gode mellommenneskelige ferdigheter (som omsorg, medfølelse og evnen til å «gå i andres sko») og god fagkompetanse.

Jeg håper virkelig ikke valgresultatet blir som prognosene tilsier, men TBG har hatt en lite populær ordfører , Anne Rygh Pedersen fra AP, som jeg ikke har hørt annet en negativt om.

Den gang jeg satt i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RMF) for SV var ordføreren Petter Berg fra Høyre. Han var en god ordfører som gjorde det enkelt å være helt fersk politiker5 eller brukerrepresentant i kommunen.

Det er derfor meget synd at AP igjen har Pedersen som førstekandidat da det nok vil resultere i lavere oppslutning. Heldig vis ser vi at både SV og Rødt har steget på målingen i forhold til 2019-tall, dessverre har også Høyre, FrP og Venstre steget. Kombinasjonen av at styringspartiene mister og opposisjonen får stemmer vil − om prognosen over stemmer − resultere i at de borgerlige igjen overtar styringen av kommunen.

De borgerlige vil gjøre som de borgerlige alltid gjør; privatisere og konkurranseutsette kommunens helse- og omsorgstjenester som sykehjem og hjemmesykepleie, noe mange kommuner har erfart at gir dårligere tjenester, dårligere pensjons- og arbeidsvilkår og ikke minst er dyrere6, 7 for kommunen.

Et styre som ser innbyggerne, som prioriterer å ansette og videreutvikle kunnskapsrike og profesjonelle ansatte, som prioriterer skole, helse- og omsorg, og som jobber for å få innbyggerne med i utviklingen av kommunen gjennom brukermedvirkning, folkemøter, ungdomsråd og mer8.

Ikke vær det antikkens grekere kalte idiot9 (ἰδιώτης (idiōtis)) – Stem ved kommune- og fylkestingsvalget i år.

Fotnoter/ kilder

  1. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/§5-1 ↩︎
  2. Helsepersonelloven § 40: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§40 ↩︎
  3. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer (§ 5-1): https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-journalinnsyn#paragraf-5-1-rett-til-innsyn-i-journal ↩︎
  4. Jr. Pasientjournalforskriften § 3 (https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168/§3) og helsepersonelloven § 39 andre avsnitt (https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§39). ↩︎
  5. Det er om ikke annet min personlige opplevelse av møtet med Berg. ↩︎
  6. De skjulte kostnadene – For Velferdsstaten: https://velferdsstaten.no/2017/07/26/142664/ ↩︎
  7. Konkurranseutsetting doblet kostnadene – For Velferdsstaten: https://velferdsstaten.no/2011/11/30/69305/ ↩︎
  8. Det er et stort potensiale i å ta i bruk digitale demokratiløsninger der innbyggerne kan komme med forslag, innspill og bidrag. Eksempelvis DemocracyOS. ↩︎
  9. Ikke vær en idiot – Stem ved valget – Autismepodden ↩︎

Mindre byråkratisk psykiatri

Det er ingen tvil om at det i dag er omfattende krav til rapportering. Alt skal rapporteres og måles, noe som er svært ressurskrevende.

Det er ingen tvil om at det er mye unødig rapportering i det offentlige. Men samtidig er det mye nødvendig rapportering og dokumentering. Det er utrolig viktig at helsevesenet, skolen, NAV etc. rapporterer og dokumenterer nøye. I mange sammenhenger vil grundig dokumentasjon fra det offentligets side være nødvendig for å sikre den enkeltes rettsvern. For om ikke det blir ført dokumentasjon ender det med at våre rettigheter som brukere at ulike tjenester ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

I sitatet under fra Tidsskrift for Norsk psykologforening svarer helseminister Kjerkol at en av måtene man kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i helsevesenet er å redusere krav om rapportering. Noe jeg mener både er positivt og negativt.

– Hva vil du gjøre for at det skal bli mer attraktivt å jobbe i psykisk helsevern?

– Vi må ta flere grep. Helseregionene har fått i oppdrag å se på rapporteringskrav og byråkrati; det som oppleves som plunder og heft, og stjeler tid som heller bør brukes på pasienten. Helsedirektoratet skal se nærmere på pakkeforløpene som nå heter nasjonale pasientforløp. De skal se på om det er mulig å kutte i antall rapporteringsrutiner.

(Lover mindre byråkratisk helsevesen – Tidsskrift for Norsk psykologforening)

For på den ene siden er det en del rapportering i helsevesenet (og andre offentlige instanser) som kan sies å være mindre viktig. Samtidig er det mye rapportering som direkte omfatter dokumentasjon av pasientbehandling. Slik rapportering som gjøres i pasientens journal er til for å dokumentere det som gjøres. Uten denne dokumentasjonen vil det være vanskelig for pasienten å kreve erstatning i ettertid for skader som følge av feilbehandling og liknende.

Det samme ser vi i skoleverket hvor det er krav om at f.eks. mobbing dokumenteres jf. § 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø. Om skolen blir gjort oppmerksom på at en elev blir mobbet er skolen pliktig til å undersøke saken, dokumentere funn og fatte enkeltvedtak om eventuelle tiltak som iverksettes/ ikke iverksettes. Denne plikten ser vi at ofte blir brutt, noe som resulterer i at elever som opplever grov mobbing ikke får innvilget erstatning.

Jeg har selv forsøkt å kreve oppreisning og erstatning for min tid på barneskolen. Dette kan man lese mer om her Min sak mot Sandefjord Kommune, Min tid på barneskolen… og Avslag på krav om oppreisning og erstatning. Jeg vil derfor ikke gå i detalj her.

Grunnen til at jeg nevner min egen sak er at det er et godt eksempel på hva konsekvensen av manglende dokumentasjon kan ha. For selv om jeg ble mobbet fra 1. til 7. klasse og skolen ved flere anledninger ble gjort oppmerksom på dette finnes det ingen dokumentasjon fra skolens side.

Resultatet er at kommunen uten problem kan frasi seg ansvaret ved å hevde at det ikke har vært noe mobbing.

Det er dette jeg frykter kan bli resultatet av mindre rapportering. Derfor er det utrolig viktig at kun unødig rapportering som ikke omhandler dokumentasjon av pasientbehandling er det eneste som reduseres!

Min sak mot Sandefjord Kommune

Tapt skolegang, tapt barndom, mobbing og vold – Resultatet; psykoser, skolevegring, tanker om selvmord, få til ingen venner, manglende sosial trening osv.

Jeg har tidligere skrevet noe om mine opplevelser på barneskolen, Krokemoa skole i Sandefjord har jeg ikke fortalt om alt. For å være ærlig måtte jeg skrevet en stor tykk bok om jeg hadde skullet berette om alt jeg har opplevd på Krokemoa. Nå her jeg valgt å frigi flere av dokumentene i saken min mot Sandefjord kommune for å gi andre et innblikk denne saken.

Jeg opplever ikke at denne saken er min privat lenger. Jeg tror og håper at ved å være åpen om mine opplevelser og erfaringer kan det være med på å hjelpe andre som har opplevd liknende ting, og kanskje det også kan hjelpe til å forhindre at andre opplever det samme som jeg har.

Referat fra møte ang. Sondre Straume, f. 01.04.1997, avholdt 19.01.2006

Det er ingen hemmelighet at jeg ikke trivdes på barneskolen. Som det står i kravet fra Barnas Jurist var min skolehverdag preget av mobbing og vold fra elever og lærere. Skolesituasjonen medførte til at jeg ved juletider i 2006 utviklet psykose, noe som resulterte i selvmordstanker og frykt for å skulle drepe noen.

Journalnotat datert 02.01.2006

Skolevegring var spesielt fremtredende hos meg på barneskolen. Flere ganger stakk jeg av fra skolen når det skjedde noe. Det kombinert med at jeg måtte være hjemme når en av lærerne jeg hadde var syke og at jeg ikke fikk SFO-plass eller annet tilsyn før og etter skolen medførte at mamma måtte slutte å jobbe for å være tilgjengelig om noe hendte.

Selv om vi bodde rundt under en kilometer fra skolen måtte mamma alltid følge meg eller kjøre meg. Om hun ikke gjorde det gikk jeg aldri til skolen, men gjemte meg heller vekk. Det var også flere ganger jeg ble kjørt som resulterte i at jeg nektet å gå ut av bilen.

Når jeg gikk ut av barneskolen kunne jeg knapt skrive, kunne ikke engelsk, lite matte, hadde knapt hatt musikk, men hadde lang erfaring med å gå med søppel og liknende. På ungdomsskolen gikk mesteparten av skolevegringen bort da jeg der ikke ble mobbet. Lærerne var også mye bedre og jeg lærte å skrive, lærte en del engelsk og matte.

Men uavhengig av det gikk jeg ut av grunnskolen uten karakterer. Det var først på videregående at jeg hadde karakterer. Vestfold fylkeskommune ville i utgangspunktet ikke at jeg skulle ha karakterer, men som jeg sa den gangen «jeg kommer ikke til å gå på videregående uten karakterer». Det viste seg å være et smart valg for jeg gikk ut av Gjennestad med gode karakterer i alle fag unntatt norsk og engelsk som jeg måtte søke fritak fra da jeg ikke hadde nok kapasitet til det og alle andre fag (kompetansebevis fra Gjennestad er bilag 13).

Under er dokumentasjon oversendt Sandefjord Kommune

Bilag 1

Bilag 2

Bilag 3

Bilag 4

Bilag 5

Bilag 6

Bilag 7

Bilag 8

Bilag 9

Bilag 10

Bilag 11

Bilag 12

Avslag på krav om erstatning og oppreisning

Klage på avslag

Avslag på krav om oppreisning og erstatning

I dag var jeg på møte med Sandefjord kommune hvor jeg fikk avslag på oppreisning og erstatning for mobbing fra elever og lærere, vold og dårlig tilrettelagt undervisning. Jeg kommer ikke til å skrive mye om dette i dag, men ville dele de to viktigste dokumentene i saken med resten av verden!

Men en ting vil jeg si. Det er ikke en god følelse når en indirekte blir fortalt at en lyver, da kommunen i sine «undersøkelser» ikke klarer å finne noen holdepunkter for mobbing eller annen dårlig behandling.

Les dokumentene og del!

Jeg kommer til å gå rettens vei med dette, for jeg kan ikke leve med at skolene kan gjøre hva de vil uten konsekvenser! Alt for mange barn får ødelagt barndommen og lider varige men som følge av norske skolers maktarroganse.

Høring om Avvikling av godkjenningsordningen innen fritt behandlingsvalg

Regjeringen Solberg innførte i 2015 godkjenningsordningen innen fritt behandlingsvalg (FBV) hvor private behandlere kan søke HELFO om å kunne tilby spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten.

Det er lett å bli politisk i denne saken, noe jeg selvsagt kan være her, men ikke når jeg arbeider med dette i foreningssammenheng eller i brukerutvalget i Helse Sør-Øst.

Hva som er riktig her kan man begrunne ideologisk (høyresiden ønsker mer privat mens venstresiden ønsker mer offentlig). Det kan også begrunnes saklig.

Selv er jeg noe delt i spørsmålet om privat kontra offentlig, noe som antagelig er en følge av min erfaring med privat og offentlig skole. Jeg ser høyresidens argumenter om økt mangfold og valgfrihet, men ser samtidig venstresidens motstand mot profitt i velferden.

Jeg er ikke for at private skal tjene penger på velferd, men mener samtidig at pasienten er viktigst. Derfor ser jeg behovet for å kjøpe tjenester av det private der det offentlige ikke har et godt nok tilbud eller det private tilbyr andre behandlingstilnærminger.

Det fremkommer av Evaluering av fritt behandlingsvalg (2021) at spesielt innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) har ordningen hatt positive effekter for pasientene og at den økte valgfriheten anses som viktig for pasientene.

En løsning vil kunne være at dagens tilbydere under godkjenningsordningen blir overført til helseforetakenes (HF-enes) anbudsavtaler, noe som vil sikre videreføring av dagens mangfold og tilbud, samtidig som at det blir underlagt bedre offentlig kontroll og ivaretar HF-enes planleggingsbehov.

Mer om høringen på regjeringens sider.

Hva mener du om avviklingen?

Jeg vil gjerne høre fra deg, legg gjerne inn dine tanker og meninger i kommentarfeltet under!

Kommunisere med autister

Jeg har tidligere beskrevet språkforståelsesproblemene ved autisme som å være «fremmed i eget språk» i innlegget Billedlige uttrykk. I denne artikkelen ønsker jeg å belyse det samme emnet på en litt annen måte. For slik jeg ser det er språkforståelsen hos autister, spesielt på den høytfungerende enden av spekteret, et av de områdene flest autister blir negativt rammet av.

Kommunikasjon er enkelt forklart det å dele idéer og informasjon. Denne informasjonen kan deles ved bruk av talt, skrevet og tegnbasert språk eller nonverbalt, altså ved bruk av mimikk og annen kroppsspråk.

Mye av informasjonen som deles i en samtale er nonverbal. Anslagsvis er rundt 70% av all kommunikasjon nonverbal, mens knappe 30% er verbal[1]. Videre finnes det utallige billedlige og idiomatiske uttrykk. I dagligtalen brukes det hyppig diverse mentalistiske ord og uttrykk uten at det vies noen større oppmerksomhet.

Anslagsvis er rundt 70% av all kommunikasjon nonverbal, mens knappe 30% er verbal.

Bruken av billedlige, mentalistiske og idiomatiske ord og uttrykk er en sentral del av de fleste, om ikke alle språk. Vi bruker eufemismer for å skjønnskrive/ sminke meningsinnholdet i ord og setninger; eksempelvis kan man si «han/hun gikk ut av tiden» heller en å si «han/hun er død».

Fremmed i eget språk

Selv om en autist har norsk som morsmål og har en stor teoretisk kunnskap om språket, betyr ikke det at man i praksis klarer å nytte denne kunnskapen. Evner som generalisering og kontekstuell forståelse er helt essensielle når et hvert språk skal forstås. Autister har en svekket evne til generalisering og kontekstuell forståelse og tolker ofte ord og uttrykk bokstavelig.

Med dette i tankene er det ikke alt for vanskelig å forstå at autister kan ha problemer med å forstå spøker, ironi, sarkasme, hentydninger, billedlig språk, metaforer og idiomatiske ord og uttrykk.

La meg eksemplifisere dette ved å direkte oversette noen norske idiomer:

Norsk:Engelsk:
Ugler i mosenOwls in the moss
Ha det på badet din gamle sjokoladeGoodbye in the bathroom you old chocolate
UnderlivUnderlife
VegvesenRoadcreature
JulebordChristmastable
Med sjegget i postkassaWith the beard in the mailbox
Mellom barken og vedenBetween the bark and the wood
Love gull og grønne skogerPromise gold and green forests
Hoppe over matenJump over the food
Du skal ikke skue hunden på håreneDo not look at the dog on the hair
Du skal ikke kaste stein når du bor i glasshusDo not throw stones when you live in glass houses
Du skal ikke kaste perler for svin Don’t throw beads for pigs
Du ligger i den sengen du selv har redd You lie in the bed you have cleaned up yourself
Vi er lut fattigeWe are lye poor
Vi eier ikke nåla i veggen We don’t own the needle in the wall
Å gå over bekken etter vann To go above the stream after water
Å kjøpe katta i sekkenTo buy the cat in the bag
Å skjære alle under en kam To cut everyone under one comb
Å slå av en pratTo hit of one chat
Å slå i hjel tidenTo beat to death time

I tabellen over er 20 norske idiomer direkte oversatt til engelsk. Få, om noen av disse uttrykkene gir mening når de direkte oversettes fra norsk til engelsk. På samme måte kan det for en autist være å oversette norsk til «autistisk-norsk». Uttrykk som «i dag hopper vi over middagen» gjør at jeg ser for meg noen som hopper over middagen. Det samme gjelder «ta med deg døra når du går», for om jeg tar å løfter døra av hengslene og bærer den med meg vil ha motsatt effekt av det avsenderen ønsker.

Å være autist blir på mange måter å være en fremmedspråksbruker i eget morsmål, noe som kan gi mange uheldige konsekvenser for de personene det gjelder.

Vær tålmodig og forvent misforståelser! Spør om det er noe du frykter at er en misforståelse heller en å hisse seg opp.

De færreste autister går inn for å såre andre, vi er bare litt direkte og skjønner ikke alltid hvordan det vi sier blir tolket.

Etter møtet med kommunen

Etter møtet med kommunen har jeg bare blitt mer for at alle skoler skulle hatt videoovervåkning av alle rom, ute og inne. På barneskolen ble jeg mobbet av medelever og opplevde vold fra ansatte, men skolen har ikke dokumentert noen av disse tilfellene og dermed mener Sandefjord kommune at det ikke finnes noen holdepunkter for at jeg ble mobbet eller utsatt for vold.

Som sagt i forrige innlegg ble jeg og mamma i møte med kommunen indirekte beskyldt for å lyve om opplevelsene på skolen. For de har nemlig snakka med flere av de ansatte som hadde ansvar for meg. Men jeg har ikke hatt psykose siden barneskolen og kan derfor si at dette ikke bare er noe jeg innbilte meg. Egentlig er vel det faktum at jeg led av flere psykoser på barneskolen i seg selv et bevis på at noe var alvorlig galt? Ikke en eneste gang etter jeg sluttet på Krokemoa har jeg vært psykotisk.

Men etter møtet med kommunen må jeg innrømme at jeg har blitt noen hakk mer paranoid en jeg var før. For hvem lyver? Er det kommunen som nekter å la meg lese referatene fra samtalene de har hatt med ansatte fra barneskolen som lyver? Eller er det de ansatte som ble innkalt til samtale som lyver? Kanskje begge?

Noe som forekommer meg underlig er at alle de ansatte de har snakket med tydelig vis var enige om at jeg ikke ble mobbet, men at de andre elevene kanskje spurte litt siden jeg jo var litt rar!

Men at de andre elevene kanskje spurte litt siden jeg jo var litt rar!

Det er tre dokumenter fra barneskolen er mobbing nevnt. Det ene er et referat fra et samarbeidsmøte hvor pappa tar opp at jeg blir mobbet og de to andre er skjemaer skolen har fylt ut om meg, hvor det er huket av for at jeg ofte ble mobbet.

Men hvorfor mener jeg at det burde være videoovervåkning på skolene? Av den enkle grunn at det er den eneste måten vi kan sikre elevenes rettssikkerhet! For om det skal få fortsette slik som ting er nå, kan skolene i praksis gjøre mer eller mindre som de vil bare de velger å ikke dokumentere det. Kan vi egentlig ta sjansen på å stole på at skolene og lærerne velger å dokumentere feil de gjør? Jeg mener vi ikke kan ta den sjansen!

Vi kan ikke leke med andres liv slik vi gjør i dag. Det viktigste må faktisk være elevene, ikke de ansatte! Og om det skal skje må vi nok dessverre innse at de færreste vil innrømme egne feil om det kan medføre konsekvenser!

Avslag på krav om oppreisning og erstatning

I dag var jeg på møte med Sandefjord kommune hvor jeg fikk avslag på oppreisning og erstatning for mobbing fra elever og lærere, vold og dårlig tilrettelagt undervisning. Jeg kommer ikke til å skrive mye om dette i dag, men ville dele de to viktigste dokumentene i saken med resten av verden!

Men en ting vil jeg si. Det er ikke en god følelse når en indirekte blir fortalt at en lyver, da kommunen i sine «undersøkelser» ikke klarer å finne noen holdepunkter for mobbing eller annen dårlig behandling.

Les dokumentene og del!

Jeg kommer til å gå rettens vei med dette, for jeg kan ikke leve med at skolene kan gjøre hva de vil uten konsekvenser! Alt for mange barn får ødelagt barndommen og lider varige men som følge av norske skolers maktarroganse.

Likestilling for alle!

Den norske likestillingsdebatten preges i stor grad av foreldede tanker, meninger og idealer. For likestilling handler ikke bare om kjønna, men om alle, også funksjonshemmede. Ofte når ulike politiske partier snakker om likestilling er det feminisme de har i tankene, men feminisme er ikke likestilling, det er kvinnekamp!

Jeg er overbevist om at det eneste riktige er likestilling for alle, derfor er jeg ikke feminist, men heller likestillings-aktivist. Dette er noe jeg ikke er alene om – for jeg møter stadig folk i brukerorganisasjoner som FFO, SAFO og Autismeforeningen som mener og føler det samme.

Kvinners likestilling , rett til selvbestemmelse over egen kropp og høye voldtektstall er alle viktige og alvorlige temaer, men det er også funksjonshemmedes rettigheter.

Omlag 9,4% av kvinner og omlag 1,1% av menn opplever seksuelt misbruk i løpet av livet (dinutvei.no) , tilsvarende tall for høytfungerende autistiske barn er 17% (Mandell, Walrath, Manteuffel, Sgro, & Pinto-Martin, 2005).

Videre vet vi at funksjonshemmede i betydelig grad blir diskriminert i jobbsammenheng og mange har enten ikke jobb, eller får dårligere lønn. Mobbing, trakassering og fysisk vold er også en daglig opplevelse for mange.

Selv opplever jeg å få mye kritikk når jeg løfter disse sakene opp på dagsorden, særlig av en del feminister. Slik jeg ser de er det et betydelig demokratisk problem! Og jeg synes det egentlig er rart, for som feministene har sagt så lenge jeg kan huske betyr ikke flere rettigheter for noen, mindre for andre – kanskje det er noe å tenke over?

Referanser

Hvor mange utsettes for vold og overgrep? – Dinutvei.no—Nasjonal veiviser ved vold og overgrep. (udatert). Hentet 16. desember 2019, fra https://dinutvei.no/om-vold/341-hvor-mange-utsettes-for-vold-og-overgrep

Mandell, D. S., Walrath, C. M., Manteuffel, B., Sgro, G., & Pinto-Martin, J. A. (2005). The prevalence and correlates of abuse among children with autism served in comprehensive community-based mental health settings. Child Abuse & Neglect, 29(12), 1359–1372. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2005.06.006

Se oss politiker! — Underskriftskampanje

Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept

Jeg oppfordrer alle jeg kjenner til å skrive under på denne saken. Vi trenger et mer aksepterende, inkluderende, nevrodiverst samfunn!

Dette er ikke min underskriftskampanje, men er laget av eieren av bloggen Nevrodiversrebell: Se oss politiker! Underskriftskampanje — nevrodiversrebell


Teksten under er hentet fra underskriftskampanjen!

Til: Ledere og representanter for de politiske partiene

Nevrodiversitet er en fellesbetegnelse som omfatter bl.a autismespektertilstander, ADHD, dysleksi, dyskalkuli, dyspraksi, Tourettes syndrom osv. Alt dette er tilstander som har sin årsak i nevrobiologi.
Det er store individuelle forskjeller når det gjelder funksjonsevne og behov innen disse gruppene. Men felles for alle er at TILRETTELEGGING og AKSEPT er viktige nøkkelord for fremming av livskvalitet.

Tilrettelegging og aksept mangler dessverre i stor grad i det norske samfunnet idag, både på lokalt og sentralt.

Svært mange nevrodiverse barn og unge har det vondt på skolen, og risikoen for at disse barna og ungdommene skal få lengre perioder med helt eller fullstendig fravær fra skolen er betydelig høyere enn for nevrotypiske barn og unge. Mangel på tilrettelegging og aksept gjør at mange nevrodiverse får dårlig selvtillit og psykiske vansker.

Tallene for psykiske vansker, arbeidsledighet, og avbrutt utdanning for nevrodiverse voksne blir da naturlig nok betydelig høyere enn for nevrotypiske voksne.

Dette er noe som berører en stor del av Norges befolkning!
Anslagsvis har 1 av 10 lese- og skrivevansker, 1 av 5 har symptomer på ADHD, og 1 av 100 er på autismespekteret!Med foreldre, søsken, familie, venne, naboer, lærere, arbeidsgivere, osv., blir det enorme befolkningsgrupper som er berørt!

Vi ønsker en debatt om tilrettelegging og aksept for nevrodiversitet!
Vi vil vite hvordan de forskjellige partiene og politikerne tenker om dette viktige temaet ! Dette kan ha betydning for hvordan vi vil stemme!

VED Å UNDERSKRIVE HER MARKERER VI AT BEDRING AV VILKÅRENE FOR NEVRODIVERSE I NORGE ER ET VIKTIG TEMA FOR OSS, OG AT VI VIL OPPFORDRE DE POLITISKE PARTIENE TIL Å SETTE DETTE PÅ DAGSORDENEN!


Støtter du aksjonen? Følg denne linken og skriv under på siden du blir sendt til!

Deler av dette innlegget er delt fra bloggen Nevrodiversrebell: Se oss politiker! Underskriftskampanje — nevrodiversrebell