Blått eller rød-grønt styre i Tønsberg

På Poll of polls ser det dessverre mørkt ut for et rød-grønt flertall etter valget. Tønsberg (TBG) trenger en rød-grønn politikk som prioriterer skole og oppvekst, helse, gode velferdstjenester drevet av kommunen, brukermedvirkning osv. Tønsberg har etter min mening politisk sett stått ganske stille i flere år. AP har om ikke lenge styrt TBG med MDG, KrF og Sp i fire år.

Jeg har ikke merket stort til at AP overtok makten fra Høyre, men det er kanskje ikke så overraskende med tanke på hvilke partier som styrer sammen? Hvorfor samarbeider AP, Sp og MDG med KrF og ikke SV? Det er tross alt større ideologisk og politisk likhet mellom SV og de andre partiene. KrF tilhører høyresiden av den politiske aksen all den tid de er et kristen konservativt parti som utenom en del familiepolitikk er langt mer likt Høyre enn AP, Sp og MDG.

Kilde: Poll of polls 09.09.2023, fotnoter og forbehold

Lenke: http://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommunestyre&kommune=3905

1. InFact for Tønsbergs Blad (1/9-2023)
2. Sist publiserte nasjonale måling med spørsmål om stemmegivning ved kommunevalg: Opinion for Dagsavisen / FriFagbevegelse / Fagbladet (8/9-2023)

• Nivåene basert på poll of polls og siste nasjonale kommunevalgmåling er landstall brutt ned på kommunene. Det knytter seg usikkerhet til slik nedbryting, særlig pga mange lokale avvik fra utviklingen nasjonalt. Se Om-siden for beskrivelse av beregningsmåten og usikkerheten.
• Beregningsmåten ved nedbryting av nasjonale tall til kommunene, kan medføre at summen av partienes oppslutning avviker fra 100 pst. Mandatfordelingen påvirkes ikke av dette. Se Om-siden for nærmere beskrivelse.
• Antallet mandater i kommunestyret er i denne kommunen vedtatt endret siden forrige valg.
• For gruppen «Andre» er det i mandatvurderingen av beregningstekniske grunner forutsatt at denne gruppen er ett parti. Dette kan i noen tabeller gi flere mandater til gruppen «Andre» enn det reelt er grunnlag for.
• Blått flertall betyr flertall for Høyre, Frp, KrF og Venstre. Rødt flertall betyr flertall for Rødt, SV, Ap og Sp. Grå farge betyr at andre partier er på vippen, ingen av blokkene har flertall.

HTML-tabell

	Ap	Høyre	Frp	SV	Sp	KrF	Venstre	MDG	Rødt	Andre	Flertall
1. Valg 2019	26,8 (13)	26,1 (13)	9,2 (5)	5,9 (3)	12,6 (6)	3,9 (2)	4,0 (2)	7,4 (4)	2,8 (1)	1,2 (0)
2. Poll of polls (brutt ned)	22,8 (9)	38,4 (16)	11,5 (5)	6,9 (3)	6,3 (3)	3,7 (2)	4,3 (2)	4,9 (2)	3,4 (1)	0,9 (0)
3. Siste lokale målings	21,3 (10)	36,9 (17)	8,9 (4)	5,3 (2)	4,4 (2)	4,6 (2)	2,6 (1)	5,0 (2)	5,3 (2)	2,7 (1)
4. Siste nasjonale målingn (brutt ned)	19,4 (8)	38,1 (16)	10,1 (4)	8,8 (4)	6,6 (3)	4,6 (2)	3,2 (1)	7,4 (3)	3,8 (2)	1,1 (0)
5. K-snitt august (brutt ned)	20,6 (8)	35,6 (15)	13,7 (6)	8,2 (3)	7,1 (3)	4,2 (2)	4,5 (2)	6,1 (3)	3,2 (1)	0,9 (0)

Vi trenger politikere som tar ansvar og sørger for at det er god kvalitet i hjemmesykepleien og de psykisk-ambulerende tjenestene; for det er det ikke i dag. Her i kommunen (i likhet med flere andre kommuner) er det en overflod av inkompetente ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester. Ansatte som ikke har folkeskikk (eksempelvis at det første en fra hjemmesykepleien sa når han åpnet døren: «fy faen å jævlig det ser ut her»), kjennskap til gjeldene rett (det er mangelvare), faglig kunnskap (mangelvare) osv.

Her i kommunen tror ikke ikke ledelsen i hjemmesykepleien at også de er omfattet av bestemmelsene om journal i pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) § 5-1¹ og helsepersonelloven § 40².

De forstår ikke hva bilag er og de mener man ikke har rett til å få innsyn i journal hvor navnene på de som fører og bruker journal er synlig. Heldigvis har Helsedirektoratet³ skrevet kommentarer til pbrl. hvor bilag er utdypet «[…] for eksempel røntgenbilder, video- og lydopptak, cardex, pleieplaner og andre skriftlige nedtegnelser.» Helsedirektoratet skriver videre at «[r]etten gjelder også innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens eller brukerens navn eller fødselsnummer, jf. helseregisterloven § 24.»

Slikt innsyn hvor man får tilgang til både bilag og hvem som har tilgang eller ført journal er standard praksis ved journalinnsyn i spesialisthelsetjenesten, nettopp fordi det er lovpålagt. Hvorfor dette ikke skulle gjelde Tønsberg kommune er ikke godt å si. At kommunens ansatte, herunder administrasjonen i hjemmesykepleien og dataansvarlig/ journalansvarlig⁴ ikke har kjennskap til disse grunnleggende bestemmelsene må over enhver tvil kunne hevdes å være svært kritikkverdig.

Møtet med hjemmesykepleien og psykisk-ambulerende tjenester i TBG etterlater enn med flere problemer en man hadde. For når den som kommer fra kommunen for å muntre opp og hjelpe deg når du sliter, sier ting som «jeg forstår godt at du bruker sminke, for det er som natt og dag på deg» blir man nok ikke mindre deprimert eller psykisk syk. Man blir bare trøkt videre ned i gjørma.

Det samme gjelder de fra hjemmesykepleien som kritiserer og nedvurderer brukeren i det daglige. Du blir ikke bedre psykisk av sånt − du får dårligere selvfølelse og tviler mer og mer på deg selv.

Sånn skal det ikke være − men når politikerne ikke tar tak; innfører strengere faglige krav til ansatte og sørger for god, kontinuerlig opplæring (juridisk, helsefaglig og ikke minst i god folkeskikk) blir resultatet att vi får ansatte som ikke har god nok kompetanse og menneskelige ferdigheter til å jobbe med mennesker i en vanskelig livssituasjon.

Mye av kritikken over kan for så vidt også passe til kritikk av skole, barnehage og boligkontor (riktignok med modifikasjoner) − for uansett etat eller enhet er det behov for god juridisk kompetanse, gode mellommenneskelige ferdigheter (som omsorg, medfølelse og evnen til å «gå i andres sko») og god fagkompetanse.

Jeg håper virkelig ikke valgresultatet blir som prognosene tilsier, men TBG har hatt en lite populær ordfører , Anne Rygh Pedersen fra AP, som jeg ikke har hørt annet en negativt om.

Den gang jeg satt i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (RMF) for SV var ordføreren Petter Berg fra Høyre. Han var en god ordfører som gjorde det enkelt å være helt fersk politiker⁵ eller brukerrepresentant i kommunen.

Det er derfor meget synd at AP igjen har Pedersen som førstekandidat da det nok vil resultere i lavere oppslutning. Heldig vis ser vi at både SV og Rødt har steget på målingen i forhold til 2019-tall, dessverre har også Høyre, FrP og Venstre steget. Kombinasjonen av at styringspartiene mister og opposisjonen får stemmer vil − om prognosen over stemmer − resultere i at de borgerlige igjen overtar styringen av kommunen.

De borgerlige vil gjøre som de borgerlige alltid gjør; privatisere og konkurranseutsette kommunens helse- og omsorgstjenester som sykehjem og hjemmesykepleie, noe mange kommuner har erfart at gir dårligere tjenester, dårligere pensjons- og arbeidsvilkår og ikke minst er dyrere^{6, 7} for kommunen.

Kommunen trenger et nytt styre som prioriterer de viktige sakene!

Et styre som ser innbyggerne, som prioriterer å ansette og videreutvikle kunnskapsrike og profesjonelle ansatte, som prioriterer skole, helse- og omsorg, og som jobber for å få innbyggerne med i utviklingen av kommunen gjennom brukermedvirkning, folkemøter, ungdomsråd og mer⁸.

Ikke vær det antikkens grekere kalte idiot⁹ (ἰδιώτης (idiōtis)) – Stem ved kommune- og fylkestingsvalget i år.

Fotnoter/ kilder

1. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/§5-1 ↩︎
2. Helsepersonelloven § 40: https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§40 ↩︎
3. Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer (§ 5-1): https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-journalinnsyn#paragraf-5-1-rett-til-innsyn-i-journal ↩︎
4. Jr. Pasientjournalforskriften § 3 (https://lovdata.no/forskrift/2019-03-01-168/§3) og helsepersonelloven § 39 andre avsnitt (https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/§39). ↩︎
5. Det er om ikke annet min personlige opplevelse av møtet med Berg. ↩︎
6. De skjulte kostnadene – For Velferdsstaten: https://velferdsstaten.no/2017/07/26/142664/ ↩︎
7. Konkurranseutsetting doblet kostnadene – For Velferdsstaten: https://velferdsstaten.no/2011/11/30/69305/ ↩︎
8. Det er et stort potensiale i å ta i bruk digitale demokratiløsninger der innbyggerne kan komme med forslag, innspill og bidrag. Eksempelvis DemocracyOS. ↩︎
9. Ikke vær en idiot – Stem ved valget – Autismepodden ↩︎

Avslag på krav om oppreisning og erstatning

I dag var jeg på møte med Sandefjord kommune hvor jeg fikk avslag på oppreisning og erstatning for mobbing fra elever og lærere, vold og dårlig tilrettelagt undervisning. Jeg kommer ikke til å skrive mye om dette i dag, men ville dele de to viktigste dokumentene i saken med resten av verden!

Men en ting vil jeg si. Det er ikke en god følelse når en indirekte blir fortalt at en lyver, da kommunen i sine «undersøkelser» ikke klarer å finne noen holdepunkter for mobbing eller annen dårlig behandling.

Les dokumentene og del!

Jeg kommer til å gå rettens vei med dette, for jeg kan ikke leve med at skolene kan gjøre hva de vil uten konsekvenser! Alt for mange barn får ødelagt barndommen og lider varige men som følge av norske skolers maktarroganse.

Anonymiserte utgaver av avslaget fra Sandefjord kommune og kravet om oppreisning og erstatning for tiden på barneskolen.

Høring om Avvikling av godkjenningsordningen innen fritt behandlingsvalg

Regjeringen Solberg innførte i 2015 godkjenningsordningen innen fritt behandlingsvalg (FBV) hvor private behandlere kan søke HELFO om å kunne tilby spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten.

Det er lett å bli politisk i denne saken, noe jeg selvsagt kan være her, men ikke når jeg arbeider med dette i foreningssammenheng eller i brukerutvalget i Helse Sør-Øst.

Hva som er riktig her kan man begrunne ideologisk (høyresiden ønsker mer privat mens venstresiden ønsker mer offentlig). Det kan også begrunnes saklig.

Selv er jeg noe delt i spørsmålet om privat kontra offentlig, noe som antagelig er en følge av min erfaring med privat og offentlig skole. Jeg ser høyresidens argumenter om økt mangfold og valgfrihet, men ser samtidig venstresidens motstand mot profitt i velferden.

Jeg er ikke for at private skal tjene penger på velferd, men mener samtidig at pasienten er viktigst. Derfor ser jeg behovet for å kjøpe tjenester av det private der det offentlige ikke har et godt nok tilbud eller det private tilbyr andre behandlingstilnærminger.

Det fremkommer av Evaluering av fritt behandlingsvalg (2021) at spesielt innen psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) har ordningen hatt positive effekter for pasientene og at den økte valgfriheten anses som viktig for pasientene.

En løsning vil kunne være at dagens tilbydere under godkjenningsordningen blir overført til helseforetakenes (HF-enes) anbudsavtaler, noe som vil sikre videreføring av dagens mangfold og tilbud, samtidig som at det blir underlagt bedre offentlig kontroll og ivaretar HF-enes planleggingsbehov.

Mer om høringen på regjeringens sider.

Hva mener du om avviklingen?

Jeg vil gjerne høre fra deg, legg gjerne inn dine tanker og meninger i kommentarfeltet under!

Etter møtet med kommunen

Etter møtet med kommunen har jeg bare blitt mer for at alle skoler skulle hatt videoovervåkning av alle rom, ute og inne. På barneskolen ble jeg mobbet av medelever og opplevde vold fra ansatte, men skolen har ikke dokumentert noen av disse tilfellene og dermed mener Sandefjord kommune at det ikke finnes noen holdepunkter for at jeg ble mobbet eller utsatt for vold.

Som sagt i forrige innlegg ble jeg og mamma i møte med kommunen indirekte beskyldt for å lyve om opplevelsene på skolen. For de har nemlig snakka med flere av de ansatte som hadde ansvar for meg. Men jeg har ikke hatt psykose siden barneskolen og kan derfor si at dette ikke bare er noe jeg innbilte meg. Egentlig er vel det faktum at jeg led av flere psykoser på barneskolen i seg selv et bevis på at noe var alvorlig galt? Ikke en eneste gang etter jeg sluttet på Krokemoa har jeg vært psykotisk.

Men etter møtet med kommunen må jeg innrømme at jeg har blitt noen hakk mer paranoid en jeg var før. For hvem lyver? Er det kommunen som nekter å la meg lese referatene fra samtalene de har hatt med ansatte fra barneskolen som lyver? Eller er det de ansatte som ble innkalt til samtale som lyver? Kanskje begge?

Noe som forekommer meg underlig er at alle de ansatte de har snakket med tydelig vis var enige om at jeg ikke ble mobbet, men at de andre elevene kanskje spurte litt siden jeg jo var litt rar!

Men at de andre elevene kanskje spurte litt siden jeg jo var litt rar!

Det er tre dokumenter fra barneskolen er mobbing nevnt. Det ene er et referat fra et samarbeidsmøte hvor pappa tar opp at jeg blir mobbet og de to andre er skjemaer skolen har fylt ut om meg, hvor det er huket av for at jeg ofte ble mobbet.

Men hvorfor mener jeg at det burde være videoovervåkning på skolene? Av den enkle grunn at det er den eneste måten vi kan sikre elevenes rettssikkerhet! For om det skal få fortsette slik som ting er nå, kan skolene i praksis gjøre mer eller mindre som de vil bare de velger å ikke dokumentere det. Kan vi egentlig ta sjansen på å stole på at skolene og lærerne velger å dokumentere feil de gjør? Jeg mener vi ikke kan ta den sjansen!

Vi kan ikke leke med andres liv slik vi gjør i dag. Det viktigste må faktisk være elevene, ikke de ansatte! Og om det skal skje må vi nok dessverre innse at de færreste vil innrømme egne feil om det kan medføre konsekvenser!

Se oss politiker! — Underskriftskampanje

Nevrodiverse barn og unge trenger tilrettelegging og aksept

Jeg oppfordrer alle jeg kjenner til å skrive under på denne saken. Vi trenger et mer aksepterende, inkluderende, nevrodiverst samfunn!

Dette er ikke min underskriftskampanje, men er laget av eieren av bloggen Nevrodiversrebell: Se oss politiker! Underskriftskampanje — nevrodiversrebell

---

Teksten under er hentet fra underskriftskampanjen!

Til: Ledere og representanter for de politiske partiene

Nevrodiversitet er en fellesbetegnelse som omfatter bl.a autismespektertilstander, ADHD, dysleksi, dyskalkuli, dyspraksi, Tourettes syndrom osv. Alt dette er tilstander som har sin årsak i nevrobiologi.
Det er store individuelle forskjeller når det gjelder funksjonsevne og behov innen disse gruppene. Men felles for alle er at TILRETTELEGGING og AKSEPT er viktige nøkkelord for fremming av livskvalitet.

Tilrettelegging og aksept mangler dessverre i stor grad i det norske samfunnet idag, både på lokalt og sentralt.

Svært mange nevrodiverse barn og unge har det vondt på skolen, og risikoen for at disse barna og ungdommene skal få lengre perioder med helt eller fullstendig fravær fra skolen er betydelig høyere enn for nevrotypiske barn og unge. Mangel på tilrettelegging og aksept gjør at mange nevrodiverse får dårlig selvtillit og psykiske vansker.

Tallene for psykiske vansker, arbeidsledighet, og avbrutt utdanning for nevrodiverse voksne blir da naturlig nok betydelig høyere enn for nevrotypiske voksne.

Dette er noe som berører en stor del av Norges befolkning!
Anslagsvis har 1 av 10 lese- og skrivevansker, 1 av 5 har symptomer på ADHD, og 1 av 100 er på autismespekteret!Med foreldre, søsken, familie, venne, naboer, lærere, arbeidsgivere, osv., blir det enorme befolkningsgrupper som er berørt!

Vi ønsker en debatt om tilrettelegging og aksept for nevrodiversitet!
Vi vil vite hvordan de forskjellige partiene og politikerne tenker om dette viktige temaet ! Dette kan ha betydning for hvordan vi vil stemme!

VED Å UNDERSKRIVE HER MARKERER VI AT BEDRING AV VILKÅRENE FOR NEVRODIVERSE I NORGE ER ET VIKTIG TEMA FOR OSS, OG AT VI VIL OPPFORDRE DE POLITISKE PARTIENE TIL Å SETTE DETTE PÅ DAGSORDENEN!

---

Støtter du aksjonen? Følg denne linken og skriv under på siden du blir sendt til!

Deler av dette innlegget er delt fra bloggen Nevrodiversrebell: Se oss politiker! Underskriftskampanje — nevrodiversrebell

Hva om nevrotypisme (ikke autistisk) var avviket?

Har du noen gang tenkt på hvordan det hadde vært om autisme var normen og nevrotypikere «utskuddet»? Hva ville diagnosekriteriene for nevrotypisme være? Hvordan ville den autistiske normalbefolkningen sett på de nevrotypiske individene? Det vil jeg forsøke å finne ut av her!

Diagnosekriterier

1. Dysfunksjonell bruk av språket
   1. Upresis, ikke-bokstavelig tale
   2. Svekket til manglende evne til å tilegne seg faglig korekte ord og uttrykk
   3. Ilegger mening feilaktige meninger til andres utsagn
      1. Hyppige misforståelser som ender med utagerende atferd
2. Mellommenneskelige sosiale relasjoner
   1. Manglende evne til å danne dype, trofaste relasjoner til andre mennesker
   2. Emosjonelt oversensitive
   3. Manglende ansvarsfølelse i lek og gruppearbeid
3. Forstyrret atferdsmønster
   1. Manglende respekt for autoriteter
   2. Ukontrollerbar taletrang
   3. Økt tendens til å lyve
   4. Manglende respekt for andre menneskers eiendom
   5. Økt tilbøyelighet for å gjennomføre kriminelle handlinger
   6. Ingen respekt for andres komfortsoner
   7. Økt tendens til å diskriminere andre basert på overfladiske kriterier som hudfarge, klær, dialekt, funksjonsnivå osv.
4. Intellektuelle svekkelser
   1. Uegnet for arbeid innen forskning
   2. Svekket evne til rasjonell, evidensbasert og logisk tenkning
   3. Avvikende oppmerksomhet
      1. Ser ikke detaljer andre ser
      2. Utviser liten til ingen interesse for å danne kunnskapsbaser, selv på emner av interesse.

Det er klart at nevrotypisme ville blitt ansett som en temmelig alvorlig diagnose i et autistisk samfunn. De nevrotypiske problemene hadde ofte medført at alt fra å danne vennskap og romantiske forhold til å finne betalt arbeid ville blitt mye vanskeligere. Mange av nevrotypikerne ville med stor sannsynlighet vært ufør eller institusjonalisert. For deres skyld får vi håpe at vi autister ville vært mer forståelsesfulle og villige til å inkludere dere i samfunnet, ville tross alt være et godt supplement til arbeidsstyrken.

Men hva hadde du følt om vi ønsket å kurere din nevrotypiske? Om du får muligheten nå til ta ei pille for å bli autist, hva ville du gjort?

Inlegget er inspirert av The Aspergian, “YOUR CHILD MAY BE NEUROTYPICAL:” A JOURNEY TO DIAGNOSIS.

Appell om funksjonshemmedes rettigheter

Funksjonshemmedes rettigheter – gjemt, glemt og ignorert

Jeg har fått en del forespørsler om å dele appellen jeg holdt på torget i Sandefjord i dag i anledning av markeringen av funksjonshemmedes rettigheter. Jeg legger den derfor ut her slik at alle som ønsker kan lese den.

Funksjonshemmede er i likhet med resten av befolkningen en særdeles heterogen gruppe. Vi har ulike utfordringer og ulike behov. Selv om vi er svært ulike har vi de samme grunnleggende behovene som alle andre og er således svært like. Når man opplever utenforskap, altså ikke å bli inkludert i samfunnet, eller å ha de samme mulighetene for å lykkes som andre kan hver og en av oss utvikle et utall av psykiske plager som i sin tur er med på å forverre en alt vanskelig situasjon.

Vi vet at tidlig innsats er et av de aller viktigste tiltakene man kan igangsette for å motvirke sosiale forskjeller og problemer senere i livet. Dessverre opplever mange å ikke bli møtt med forståelse og respekt for sine utfordringer fra ulike instanser i samfunnet, noe som er med på å forsterke følelsen av utenforskap og mindreverdighet.

For mange begynner problemene for alvor på barneskolen, hvor fysisk aktivitet, lek og moro erstattes med stillesittende aktiviteter og stadig økte krav til læring. Ikke alle passer inn i fellesskolen. Selv gjorde jeg ikke det, og det var først når jeg begynte på videregående at jeg virkelig begynte å lære.

Jeg har en historie å fortelle, en historie om mobbing og en følelse av å leve i helvete på jord. Jeg gledet meg faktisk til å begynne i 1. klasse, men min iver og interesse gikk dessverre fort over i skolevegring og depresjoner. Flere ganger mellom 2. og 7. klasse fikk jeg psykoser som følge av hvordan jeg hadde det på skolen. Hver dag ble jeg mobbet av medelever og til tider også lærere.

Jeg var utskuddet, han som snakket rart, beveget seg rart og hadde sære interesser. Jeg var den rare ungen med Asperger og AD/HD som det var lett å hisse opp og dermed utnytte som underholdning.

Når jeg nå er inne på dette må jeg uttrykke min forbauselse over hvordan skolevesenet ofte agerer i slike saker. For hvor ofte er det ikke at de som mobber mer eller mindre går ustraffet fra det, men at den stakkars ungen som blir mobbet og kanskje utagerer som følge av det blir fjernet fra situasjonen og «låst» inne i klasserommet eller grupperommet?

Det har hendt meg flere ganger.

I dagens samfunn blir det stadig viktigere med formell kompetanse for å få seg jobb. Dessverre er det fortsatt mange som sliter på skolen fordi tilretteleggingen ikke er god nok. Vi har faktisk rett til å få tilrettelagt undervisningen til våre behov noe vi må forsette å kjempe for at blir ivaretatt.

Min erfaring er at skolene ofte er veldig opptatt av å følge pensum og mindre opptatt av at eleven faktisk skal lære.

Jeg gikk ut av grunnskolen uten karakterer i alle fag. Jeg lærte å lese dansk i 3. klasse, men lærte ikke norsk før i 5. klasse. Jeg lærte aldri engelsk og lå mange år etter klassen i alle fag. Flere ganger fikk vi høre fra skolen at «det er ikke noe vist, for han lærer jo ikke uansett» eller «det er umulig å lære han noe». Samtidig med dette var jeg særdeles interessert i X- og Y-kromosomer, forplantning og menneskelig anatomi og hjemme lærte jeg mye om dette, noe som viser mitt læringspotensiale den gang.

Dette gikk faktisk så langt at psykologspesialist Sverre Sandereid i møte med skolen retorisk spurte om de mente jeg var psykisk utviklingshemmet grunnet måten de beskrev meg på.

Alle i møtet svarte unisont nei på dette spørsmålet!

Sandereid viste at jeg ikke var utviklingshemmet for han hadde nemlig diagnostisert meg med Asperger. Han viste om min interesse for maskiner, elektronikk, X- og Y-kromosomer, forplantning og menneskelig anatomi.

Mine livserfaringer er ikke lenger mine alene og jeg håper de kan komme andre mennesker til nytte. Jeg føler ikke noen skam over situasjonen jeg er i, noe de færreste av dere heller ikke trenger å gjøre. Vi velger ikke selv om har ulike funksjonshemminger, psykiske plager osv.

Temaet i dag er funksjonshemmedes rettigheter og de gjelder hele livet. Det er derfor viktig for meg å også snakke om livet videre. For en stor del av funksjonshemmede har ikke mulighet til å være i jobb eller klarer ikke å skaffe seg noen jobb. Vi vet at de alle fleste ønsker å bidra til samfunnet. Ingen jeg kjenner ønsker å være en byrde, en såkalt kvise på samfunnets rumpe, men dessverre er arbeidslivet stadig tøffere og kravene så høye at flere og flere ikke lenger klarer å yte godt nok til å være av interesse for arbeidsgivere.

Vi trenger, uavhengig av om vi er funksjonshemma eller ikke, noe fast å gå til, noe som gir livet en mening og som bidrar til at vi møter andre mennesker. En av de største utgiftene vi har i den vestlige verden er psykiske lidelser. De bidrar til mest fravær fra jobb og skole, noe som øker sjansen for å utvikle kraftigere psykiske plager senere i livet.

Her er igjen tidlig innsats utrolig viktig for å forebygge senere problemer.

Jeg er utrolig glad for at Autismeforeningen i Vestfold klarte å sikre at Glenne ikke legges ned og at tilbudet opprettholdes og jeg er utrolig stolt over å ha fått være med på å sikre autister det tilbudet vi trenger.

Prosessen med Glenne viser at vi selv må kjempe kampene for våre rettigheter og muligheter. Vi blir på papiret født med diverse rettigheter som utdanning, helsevesen osv. Men vi som individer har lite å stille opp med mot det offentlige, noe som gjør vår rettssikkerhet svært dårlig. I dag kreves det en beviselig personskade for å kunne få fri rettshjelp, men i flere saker er det slik at den skaden f.eks. mobbing påfører barn, ungdom og voksene ikke er godt nok. Psykiske skader er vanskelig å bevise og det viser seg i retten at f.eks. diagnoser som PTSD ikke er godt nok.

Folk kan dessverre ikke direkte se såra og skadene vi har i hodene våre.

Dette står i sterk kontrast til voldtektssaker hvor det er flere tilfeller der det dømmes i kvinnens favør selv om bevisene til tider kan være tvilsomme. Dette er to saker der det kan være ekstremt vanskelig å komme med håndfaste bevis og således kan være sammenliknbare, men som rettspraksisen er svært ulik. Er det fordi at i voldtektssaker er det enkeltpersoner som blir dømt og at rettsvesenet har vanskeligere for å dømme en offentlig instans?

Jeg vet ikke. Men som man har sett i media de senere årene kan mobbing virkelig medføre like store psykiske senskader som voldtekt. Tenk om vi hadde vært så heldige at mobbing alltid medførte synlige skader. Da hadde det nok vært lettere for mobbeofferet å få erstatning.

Selv har jeg krevd erstatning og oppreisning fra Sandefjord Kommune for manglende utdanning, tapt barndom og problemene mobbing har medført for meg. Problemet er at skolene ofte ikke er veldig flinke til å dokumentere ting som kan slå tilbake på dem selv.

I løpet av de 7 årene jeg gikk på Krokemoa er det kun en konflikt som er dokumentert. Jeg kom hjem meg blåmerker på armen som følge av behandlingen jeg fikk av læreren min. Jeg har et annet eksempel, men som det ikke finnes noe dokumentasjon om. Jeg ble da tatt i nakken av spesialpedagogen jeg hadde og på den måten dytta fra skolebiblioteket til grupperommet på motsatt side av skolen.

Den siste saken medførte at jeg fikk en ny spesialpedagog, men det er ingen form for dokumentasjon fra møtet om dette eller grunnen til byttet.

Våre rettigheter blir som dere hører ofte ikke ivaretatt og mange har selv problemer med å klare å sikre sine rettigheter. Mange er avhengig av å ha pårørende som jobber sin sak, noe som ikke er holdbart.

Våre rettigheter er laget for både å ivareta oss, sikre vår deltagelse i samfunnet og selvfølgelig legge til rette for at vi skal kunne bidra til fellesskapet.

Jeg tror at alle trenger å få oppleve å ha en nytteverdi, både for seg selv og andre. Samfunnet trenger også oss og vi må kreve å bli behandlet og få de samme mulighetene som alle andre.

Vi er også mennesker, vi er ikke bare en diagnose eller en byrde vi er en ressurs som kan bidra til et bedre samfunn, men da må vi først få lov, bli invitert inn og oppleve å få den tilretteleggingen vi trenger.

De fleste som har hatt historie på skolen har lært om hvordan funksjonshemmede, homofile og selvsagt ikke-ariske hadde det under og etter 2. verdenskrig. Jeg skal ikke trekke noen direkte parallell med krigen, men mange av datidens holdninger ovenfor disse gruppene er stadig tilstedeværende.

Noen mener at mennesker med Dawn syndrom ikke burde bli født, noen mener at funksjonshemmede som gruppe er mindreverdige, ikke burde få seg barn og generelt er mindre kapable en funksjonsfriske.

Til det har jeg bare en ting å si. Tull! Jeg vet f.eks. om mange funksjonsfriske som virkelig ikke skulle ha fått barn. For det handler ikke om funksjonsnivå, men om egnethet. I mange tilfeller vil en funksjonshemmet som kanskje har måttet kjempe seg gjennom livet være en mye bedre forelder en andre.

Vi er ulike og har ulike styrker. Det må bare legges til rette for at vi får brukt de.

Vi og dere har de samme grunnleggende behovene, noe som må oppfylles for at vi også skal kunne få et likeverdig og meningsfullt liv.

Vi er alle mennesker!

Vi trenger alle å bli møtt som likeverdige.

Vi trenger alle å bli forstått.

Vi trenger alle å bli inkludert.

Vi trenger alle å få ha en stemme i samfunnet.

Vi er alle mennesker!

Tenk på hvordan du selv ønsker å ha det!

Takk for meg.

Støy, støy og mere støy

I går, den 4. juli 2019 postet jeg innlegget under på Facebook siden til Tønsberg og Færder bibliotek angående støynivået på biblioteket.

I dag den 5. juli 2019 fikk jeg dette svaret av biblioteksjefen:

Hei!

Takk for tilbakemeldingen din.

Den åpne løsningen som ble valgt da det nye bibliotekbygget i Tønsberg ble bygd i 1992, gir en del utfordringer når det gjelder hvordan lyd beveger seg rundt i bygget.

De siste årene har vi opplevd økt bruk av biblioteket – flere besøkende, som er lenger enn før, og vi opplever også at flere barnefamilier bruker biblioteket mye i helgene.

De fleste bibliotek i Norge opplever nettopp dette, økt aktivitet, og mer bruk av biblioteket som møteplass. Det er en utfordring for de som ønsker at biblioteket skal være et stille sted for ro og kontemplasjon.

I Tønsberg ønsker vi ikke å innføre restriksjoner for barn og gjeninnføre «hysjing». Vi har utformet innredningen slik at det er roligere nede i underetasjen, der er det sitteplasser og områder der lyden fra det som skjer ellers ikke trenger inn så lett. Vi har trukket mange arrangementer inn på egne møterom, som tidligere skjedde ute i det åpne bibliotekrommet. Lesesalen er også skjermet.

I tillegg har vi fått muligheten for å tilby tilgang til biblioteket utenom vanlig åpningstid. Denne tilgangen er fra 7 om morgenen, til 23 om kvelden, alle dager hele året. Det er definitivt roligere i bygget utenom ordinær åpningstid.

Jeg vet ikke når du har vært innom biblioteket i Tønsberg. På dagtid er det ofte rolig, mens det ofte er mange besøkende lørdag og søndag. På en vanlig lørdag det ofte rundt 1000 besøkende i løpet av dagen.

Du foreslår å flytte barneavdelingen ned i underetasjen (jeg går ut fra at du mener underetasjen når du skriver kjelleren). Det er ikke en aktuell løsning av flere grunner, ikke minst fordi lyden likevel vil forplante seg oppover i bygget.

Det er mulig du blir skuffet over svaret. En fullgod løsning vil faktisk være et nytt bibliotekbygg i Tønsberg, som også har bedre kapasitet nå som folketallet øker, og der det kan deles inn i tydeligere soner – også stillesoner. En ombygging av dagens bygg vil neppe føre til reduksjon av støy i tilstrekkelig grad, og det vil være vanskelig å få gjennomført uten å komme i konflikt med det arkitektoniske særpreget. I mellomtiden tenker vi inndeling i soner når vi gjør endringer internt i bygget, og prøver å legge til rette for alle våre besøkende.

Vennlig hilsen

[Navn]

Biblioteksjef

Slik jeg forstår biblioteksjefen er ikke biblioteket villig til å iverksette tiltak for at biblioteket skal bli mer tilgjengelig for alle, også personer med normal hørsel og normal integrasjon av sanseinntrykk. Alternativet er som hun selv skriver å være på biblioteket utenom åpningstidene. For meg er dette alternativet uaktuelt. Jeg med sensorisk integrasjon dysfunksjon (forårsaket av autismen), en funksjonshemming, opplever det som diskriminerende å ikke kunne bruke biblioteket på like vilkår med alle andre.

Men det er selvsagt ikke bare personer med autisme som blir negativt rammet av støyete omgivelser. I følge Hørselshemmedes Landsforbund er omlag 14,5% av Norges befolkning hørselshemmet på en eller annen måte. Per 01.01.2019 var det 5 328 212 innbyggere i Norge. 14,5% av 5 328 212 blir 272 591 personer med hørselshemming. Bibliotekets svar er altså at 14,5% av folk får bruke biblioteket utenom åpningstid.

Rundt 14,5 % av Norges befolkning har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Gruppen hørselshemmet er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse. I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet.

– HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) skriver (tall fra 2018)

Hadde vi akseptert om dette gjaldt rullestolbrukere? Eller blinde og svaksynte? Hadde vi akseptert om det var trapper for å komme inn på biblioteket uten mulighet for folk med hjul å komme inn? Jeg tviler på det!

Videre handler dette ikke bare om funksjonshemmede. Det handler også om de ansattes arbeidsmiljø.

Under er en liten video som på en veldig god måte illustrerer hvordan autistiske personer kan oppleve verden grunnet sensorisk integrasjon dysfunksjon:

Jeg er overbevist om at hvis flere personer hadde opplevd verden slik ville vi fort ha endret på ting.

Hvordan ville du ha opplevd at håndtaket til utgangsdøren i huset ditt var formet som en kniv – ville du ha følt deg innestengt? Hvordan hadde du reagert hvis fontstørrelsen på teksten du leste ble mindre og mindre jo lenger ned i stykket du kom – hadde du blitt forvirret og etter hvert frustrert? Tenk deg at buksen din bare hadde et bein og du alltid måtte ta deg fram ved å hoppe – ville du etter hvert resignert og satt deg ned? Eller, hvordan hadde det vært å gå rundt med en genser uten hull til hodet – hadde du mistet identiteten din og følt deg redusert som menneske?

– Anne Britt Torkildsby Førsteamanuensis og designforsker ved NTNU Gjøvik – oa.no

Ja hva ville du følt om ting var slik hun beskriver over? Du ville neppe likt det!

Det er mye som kunne vært forbedret på biblioteket i Tønsberg. For det første kunne det vært flere myke, lydabsorberende flater, videre kunne barneavdelingen vært flyttet eller aller helst kunne det vært innført et forbud mot å leke i biblioteket, unntatt på lekerommet. Det kan godt henne det bare er er jeg som er gammel (født i 1997) og dermed har gått glipp av når man fikk lov til å bråke på et bibliotek, men uansett synes jeg det er underlig at biblioteket har blitt en lekeplass, heller en et sted for å lese og arbeide. Kanskje er tidene forandret og vi kan forvente høyere lydnivåer på bibliotek en på kafé? Lydnivået oppleves ofte som mer inntrengende på biblioteket en på den nye baren «stasjonen» i Tønsberg.

Linker

• For those with hearing impairments, restaurant noise isn’t just an irritation. It’s discrimination – The Washington Post
• Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker – Universell utforming AS
• Design som provoserer og inspirerer til endring – oa.no
• Nedsatt hørsel – sansetap.no
• Hørselshemmedes Landsforbund

Autism Good Feeling Questionnaire

AUTISM in CONTEXT

There is increasing evidence for a higher risk for mental health problems in autism with worrying prevalence numbers for depression and anxiety  (Ghaziuddin, 2005; Stewart et al., 2006; White et al., 2009; van Steensel, Bögels and Perrin, 2011; Strang et al., 2012). These studies have drawn a lot of attention, resulting in a focus on assessing, preventing and treating mental health problems in autism. Although this is undoubtedly a step forward in the development of strategies to improve quality of life, it still reflects a focus on negative feelings. According to Joseph and Wood (2010) clinical psychology and psychiatry have been using a restricted and negative view of well-being, defining it as “an absence of distress and dysfunction” (p. 831). Joseph and Wood argue in favour of a more positive approach and call for the adoption of measures of positive functioning and to strive towards what is called ‘flourishing’ in…

Vis opprinnelig innlegg 392 ord igjen