Tapt skolegang, tapt barndom, mobbing og vold – Resultatet; psykoser, skolevegring, tanker om selvmord, få til ingen venner, manglende sosial trening osv.
Jeg har tidligere skrevet noe om mine opplevelser på barneskolen, Krokemoa skole i Sandefjord har jeg ikke fortalt om alt. For å være ærlig måtte jeg skrevet en stor tykk bok om jeg hadde skullet berette om alt jeg har opplevd på Krokemoa. Nå her jeg valgt å frigi flere av dokumentene i saken min mot Sandefjord kommune for å gi andre et innblikk denne saken.
Jeg opplever ikke at denne saken er min privat lenger. Jeg tror og håper at ved å være åpen om mine opplevelser og erfaringer kan det være med på å hjelpe andre som har opplevd liknende ting, og kanskje det også kan hjelpe til å forhindre at andre opplever det samme som jeg har.
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke trivdes på barneskolen. Som det står i kravet fra Barnas Jurist var min skolehverdag preget av mobbing og vold fra elever og lærere. Skolesituasjonen medførte til at jeg ved juletider i 2006 utviklet psykose, noe som resulterte i selvmordstanker og frykt for å skulle drepe noen.
Skolevegring var spesielt fremtredende hos meg på barneskolen. Flere ganger stakk jeg av fra skolen når det skjedde noe. Det kombinert med at jeg måtte være hjemme når en av lærerne jeg hadde var syke og at jeg ikke fikk SFO-plass eller annet tilsyn før og etter skolen medførte at mamma måtte slutte å jobbe for å være tilgjengelig om noe hendte.
Selv om vi bodde rundt under en kilometer fra skolen måtte mamma alltid følge meg eller kjøre meg. Om hun ikke gjorde det gikk jeg aldri til skolen, men gjemte meg heller vekk. Det var også flere ganger jeg ble kjørt som resulterte i at jeg nektet å gå ut av bilen.
Når jeg gikk ut av barneskolen kunne jeg knapt skrive, kunne ikke engelsk, lite matte, hadde knapt hatt musikk, men hadde lang erfaring med å gå med søppel og liknende. På ungdomsskolen gikk mesteparten av skolevegringen bort da jeg der ikke ble mobbet. Lærerne var også mye bedre og jeg lærte å skrive, lærte en del engelsk og matte.
Men uavhengig av det gikk jeg ut av grunnskolen uten karakterer. Det var først på videregående at jeg hadde karakterer. Vestfold fylkeskommune ville i utgangspunktet ikke at jeg skulle ha karakterer, men som jeg sa den gangen «jeg kommer ikke til å gå på videregående uten karakterer». Det viste seg å være et smart valg for jeg gikk ut av Gjennestad med gode karakterer i alle fag unntatt norsk og engelsk som jeg måtte søke fritak fra da jeg ikke hadde nok kapasitet til det og alle andre fag (kompetansebevis fra Gjennestad er bilag 13).
Sondre Bogen-Straume 