Mindre byråkratisk psykiatri

Det er ingen tvil om at det i dag er omfattende krav til rapportering. Alt skal rapporteres og måles, noe som er svært ressurskrevende.

Det er ingen tvil om at det er mye unødig rapportering i det offentlige. Men samtidig er det mye nødvendig rapportering og dokumentering. Det er utrolig viktig at helsevesenet, skolen, NAV etc. rapporterer og dokumenterer nøye. I mange sammenhenger vil grundig dokumentasjon fra det offentligets side være nødvendig for å sikre den enkeltes rettsvern. For om ikke det blir ført dokumentasjon ender det med at våre rettigheter som brukere at ulike tjenester ikke blir tilstrekkelig ivaretatt.

I sitatet under fra Tidsskrift for Norsk psykologforening svarer helseminister Kjerkol at en av måtene man kan gjøre det mer attraktivt å jobbe i helsevesenet er å redusere krav om rapportering. Noe jeg mener både er positivt og negativt.

– Hva vil du gjøre for at det skal bli mer attraktivt å jobbe i psykisk helsevern?

– Vi må ta flere grep. Helseregionene har fått i oppdrag å se på rapporteringskrav og byråkrati; det som oppleves som plunder og heft, og stjeler tid som heller bør brukes på pasienten. Helsedirektoratet skal se nærmere på pakkeforløpene som nå heter nasjonale pasientforløp. De skal se på om det er mulig å kutte i antall rapporteringsrutiner.

(Lover mindre byråkratisk helsevesen – Tidsskrift for Norsk psykologforening)

For på den ene siden er det en del rapportering i helsevesenet (og andre offentlige instanser) som kan sies å være mindre viktig. Samtidig er det mye rapportering som direkte omfatter dokumentasjon av pasientbehandling. Slik rapportering som gjøres i pasientens journal er til for å dokumentere det som gjøres. Uten denne dokumentasjonen vil det være vanskelig for pasienten å kreve erstatning i ettertid for skader som følge av feilbehandling og liknende.

Det samme ser vi i skoleverket hvor det er krav om at f.eks. mobbing dokumenteres jf. § 9 A-4. Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø. Om skolen blir gjort oppmerksom på at en elev blir mobbet er skolen pliktig til å undersøke saken, dokumentere funn og fatte enkeltvedtak om eventuelle tiltak som iverksettes/ ikke iverksettes. Denne plikten ser vi at ofte blir brutt, noe som resulterer i at elever som opplever grov mobbing ikke får innvilget erstatning.

Jeg har selv forsøkt å kreve oppreisning og erstatning for min tid på barneskolen. Dette kan man lese mer om her Min sak mot Sandefjord Kommune, Min tid på barneskolen… og Avslag på krav om oppreisning og erstatning. Jeg vil derfor ikke gå i detalj her.

Grunnen til at jeg nevner min egen sak er at det er et godt eksempel på hva konsekvensen av manglende dokumentasjon kan ha. For selv om jeg ble mobbet fra 1. til 7. klasse og skolen ved flere anledninger ble gjort oppmerksom på dette finnes det ingen dokumentasjon fra skolens side.

Resultatet er at kommunen uten problem kan frasi seg ansvaret ved å hevde at det ikke har vært noe mobbing.

Det er dette jeg frykter kan bli resultatet av mindre rapportering. Derfor er det utrolig viktig at kun unødig rapportering som ikke omhandler dokumentasjon av pasientbehandling er det eneste som reduseres!

Likestilling for alle!

Den norske likestillingsdebatten preges i stor grad av foreldede tanker, meninger og idealer. For likestilling handler ikke bare om kjønna, men om alle, også funksjonshemmede. Ofte når ulike politiske partier snakker om likestilling er det feminisme de har i tankene, men feminisme er ikke likestilling, det er kvinnekamp!

Jeg er overbevist om at det eneste riktige er likestilling for alle, derfor er jeg ikke feminist, men heller likestillings-aktivist. Dette er noe jeg ikke er alene om – for jeg møter stadig folk i brukerorganisasjoner som FFO, SAFO og Autismeforeningen som mener og føler det samme.

Kvinners likestilling , rett til selvbestemmelse over egen kropp og høye voldtektstall er alle viktige og alvorlige temaer, men det er også funksjonshemmedes rettigheter.

Omlag 9,4% av kvinner og omlag 1,1% av menn opplever seksuelt misbruk i løpet av livet (dinutvei.no) , tilsvarende tall for høytfungerende autistiske barn er 17% (Mandell, Walrath, Manteuffel, Sgro, & Pinto-Martin, 2005).

Videre vet vi at funksjonshemmede i betydelig grad blir diskriminert i jobbsammenheng og mange har enten ikke jobb, eller får dårligere lønn. Mobbing, trakassering og fysisk vold er også en daglig opplevelse for mange.

Selv opplever jeg å få mye kritikk når jeg løfter disse sakene opp på dagsorden, særlig av en del feminister. Slik jeg ser de er det et betydelig demokratisk problem! Og jeg synes det egentlig er rart, for som feministene har sagt så lenge jeg kan huske betyr ikke flere rettigheter for noen, mindre for andre – kanskje det er noe å tenke over?

Referanser

Hvor mange utsettes for vold og overgrep? – Dinutvei.no—Nasjonal veiviser ved vold og overgrep. (udatert). Hentet 16. desember 2019, fra https://dinutvei.no/om-vold/341-hvor-mange-utsettes-for-vold-og-overgrep

Mandell, D. S., Walrath, C. M., Manteuffel, B., Sgro, G., & Pinto-Martin, J. A. (2005). The prevalence and correlates of abuse among children with autism served in comprehensive community-based mental health settings. Child Abuse & Neglect, 29(12), 1359–1372. https://doi.org/10.1016/j.chiabu.2005.06.006

Innvilget ufør

Fra den 1. desember 2019 har jeg fått innvilget uføretrygd med uføregrad på 100% og ung ufør tillegg. Jeg var ute å kjørte når jeg fikk melding fra NAV om at de hadde sendt meg et digitalt brev. Umiddelbart måtte jeg stoppe og fryktet det verste, men for en gangs skyld ble jeg positivt overrasket.

Den siste tiden har vi alle gjennom media fått se hvordan NAV, domstolene og ulike regjeringer arrogant har hevet seg over EØS-regelverket, noe som har medført utallige justismord. Vi kan alle være enige om at NAV som det er i dag ikke fungerer etter hensikten og at det har utviklet seg til et byråkratisk monster der all medmenneskelighet kalkulert har blitt fjernet gjennom skjemavelde, firkantede regler og lite kontakt mellom NAV og brukerne.

Vi må legge ned NAV slik vi kjenner det i dag og bygge opp et nytt, mer medmenneskelig og mennesketilpasset system hvor avgjørelser tas nærmere brukerne og målet er mennesker, ikke systemer.

Jeg var heldig. For min kontakt med NAV Larvik har vært utelukkende positivt. To måneder etter jeg sendte inn søknaden om ufør var den innvilget, noe som må være rekord-kort behandlingstid! Men før jeg flyttet til Larvik bodde jeg i Tønsberg fra 2015 til 2019. Mens jeg bodde i Tønsberg sendte jeg også inn en søknad om uføretrygd, men når jeg flyttet til Larvik viste det seg at den søknaden aldri hadde blitt registrert. De sa i Tønsberg at avgjørelsen i saken ventet på at jeg skulle arbeidsevnevurderes, men det ble aldri noe av. Videre ba jeg NAV Tønsberg om å innhente spesialisterklæring fra Glenne autismesenter, men det nektet de å gjøre med begrunnelsen at det bestemte de og det holdt med legeerklæring fra fastlegen.

Som sagt viste det seg at den første søknaden jeg leverte på en eller annen måte ble fjernet (eller noe slikt) for når NAV Larvik sjekket «mappa mi» var det ikke registrert noen søknad. Hvordan dette har skjedd aner jeg ikke, men en tidligere overlege jeg hadde på Glenne oppfordret meg på det sterkeste til å melde flytting til en annen kommune i Vestfold da «NAV Tønsberg er det vanskeligste stedet i fylket å få innvilget ufør ved Asperger». I retrospekt burde jeg nok gjort som han sa, å om ikke fysisk flytte, hver fall endre folkeregistrert adresse.

Dette innlegget var tiltenkt som både kritikk og skryt av NAV, for selv om det viser seg å være mye elendighet i NAV-systemet er det også engasjerte og forståelsesfulle mennesker som jobber der. Hvordan de orker kan jeg ikke i min villeste fantasi fatte, men takk og pris for at de gjør.

Empati

Det er en vanlig misoppfatning/ fordom at autister mangler empati. Denne misoppfatningen har hos noen ledet til oppfatningen at autister er psykopater. Sannheten er at autister ikke mangler empati, men at evnen til kognitiv empati (theory of mind [1]), er svekket. Om en skal si det litt flåsete mangler vi autister evnen til å lese andres tanker og følelser (det føles ihvertfall slik noen ganger).

Jeg vil hevde at autister har empati, faktisk vil jeg påstå at de fleste autister har tilnærmet normalt god affektiv empati, men at den kognitive empatien er svekket. En psykopat har derimot mer eller mindre ingen målbar affektiv empati, men en normalt til over normalt god kognitiv empati. Siden psykopaten har god kognitiv empati klarer han/hun å lure sine omgivelser til å nyttiggjøre seg selv uten noen form for affektiv, følelsesmessig hindringer.

Autister vil derimot oftest føle empati om de blir forklart hva som er galt. For med en svekket kognitiv empati får en problemer med å forstå andres handlinger, følelser, reaksjoner osv., men om personen blir gjort oppmerksom på hvorfor den/de andre personene reagerer, føler og handler som de gjør vil den affektive empatien kunne klare å forstå og dermed gi en følelsesmessig respons.

I tabellen under er forskjellen på autisters og psykopaters empatiske evner stilt opp.

	Autist	Psykopat
Kognitiv	❌	✔
Affektiv	✔	❌

Av dette kan vi lære at autisters svekkede empatiske evner kan avhjelpes av omverdenen om autisten på en god og forstålig måte blir gjort oppmerksom på hvorfor andre mennesker reagerer som de gjør.

Jeg kommer her inn på et tema hvor det er fort å skrive på en måte som misforstås. Om det er noe en lurer på er det bare å skrive det i kommentarfeltet!

Sensorisk integrasjon dysfunksjon (SID)

For mye informasjon

Ved SID klarer ikke hjernen å prosessere informasjonen den får gjennom sanseinntrykkene på en adekvat måte, noe som for mange resulterer i en overbelastning av hjernen. Videoene under viser dette på ulike måter og i ulike settinger. De viser hvordan ulike situasjoner blir påvirket av SID og hvordan f.eks. et jobb intervju kan være vanskelig for en med autisme.

Autister har ofte SID som en del av sine vansker. Selv sliter jeg med lyder. Jeg har vært til hørsels kontroll tidligere og besto med glans, men uavhengig av dette er det spesielt vanskelig for meg å ha en samtale når det er bakgrunnsstøy. Altså klarer jeg ikke å filtrere lydene jeg hører og skille mellom viktig og uviktig informasjon.

I denne videoen ser en hvordan mange ulike auditive og visuelle sanseinntrykk kan blande seg sammen og forsterke hverandre.

På kjøpesenter er det mange lyder, lukter og visuell støy. Dette er for mange autister ekstremt ekstremt mentalt krevende.

SID gjør at vi oppfører oss noe annerledes. Annerledes oppførsel medfører negativ oppmerksomhet fra andre. Negativ oppmerksomhet kan medføre at vi isolerer oss for å unngå negative opplevelser.

Opplevelser bygger seg opp. Både negative og positive opplevelser bygger seg opp i løpet av dagen. Dette kan være ekstremt mentalt krevende og i visse tilfeller resulterer det i kognitiv kollaps.

Jobbintervju kan være utrolig krevende. Folk har generelt lite kunnskap om autisme og når en skal promotere selv er det fort å gjøre feil. Mange med autisme er uføre. Mange av disse har iherdig forsøkt å finne en jobb, men kommer ikke forbi jobbintervjuet.

Støy, støy og mere støy

I går, den 4. juli 2019 postet jeg innlegget under på Facebook siden til Tønsberg og Færder bibliotek angående støynivået på biblioteket.

I dag den 5. juli 2019 fikk jeg dette svaret av biblioteksjefen:

Hei!

Takk for tilbakemeldingen din.

Den åpne løsningen som ble valgt da det nye bibliotekbygget i Tønsberg ble bygd i 1992, gir en del utfordringer når det gjelder hvordan lyd beveger seg rundt i bygget.

De siste årene har vi opplevd økt bruk av biblioteket – flere besøkende, som er lenger enn før, og vi opplever også at flere barnefamilier bruker biblioteket mye i helgene.

De fleste bibliotek i Norge opplever nettopp dette, økt aktivitet, og mer bruk av biblioteket som møteplass. Det er en utfordring for de som ønsker at biblioteket skal være et stille sted for ro og kontemplasjon.

I Tønsberg ønsker vi ikke å innføre restriksjoner for barn og gjeninnføre «hysjing». Vi har utformet innredningen slik at det er roligere nede i underetasjen, der er det sitteplasser og områder der lyden fra det som skjer ellers ikke trenger inn så lett. Vi har trukket mange arrangementer inn på egne møterom, som tidligere skjedde ute i det åpne bibliotekrommet. Lesesalen er også skjermet.

I tillegg har vi fått muligheten for å tilby tilgang til biblioteket utenom vanlig åpningstid. Denne tilgangen er fra 7 om morgenen, til 23 om kvelden, alle dager hele året. Det er definitivt roligere i bygget utenom ordinær åpningstid.

Jeg vet ikke når du har vært innom biblioteket i Tønsberg. På dagtid er det ofte rolig, mens det ofte er mange besøkende lørdag og søndag. På en vanlig lørdag det ofte rundt 1000 besøkende i løpet av dagen.

Du foreslår å flytte barneavdelingen ned i underetasjen (jeg går ut fra at du mener underetasjen når du skriver kjelleren). Det er ikke en aktuell løsning av flere grunner, ikke minst fordi lyden likevel vil forplante seg oppover i bygget.

Det er mulig du blir skuffet over svaret. En fullgod løsning vil faktisk være et nytt bibliotekbygg i Tønsberg, som også har bedre kapasitet nå som folketallet øker, og der det kan deles inn i tydeligere soner – også stillesoner. En ombygging av dagens bygg vil neppe føre til reduksjon av støy i tilstrekkelig grad, og det vil være vanskelig å få gjennomført uten å komme i konflikt med det arkitektoniske særpreget. I mellomtiden tenker vi inndeling i soner når vi gjør endringer internt i bygget, og prøver å legge til rette for alle våre besøkende.

Vennlig hilsen

[Navn]

Biblioteksjef

Slik jeg forstår biblioteksjefen er ikke biblioteket villig til å iverksette tiltak for at biblioteket skal bli mer tilgjengelig for alle, også personer med normal hørsel og normal integrasjon av sanseinntrykk. Alternativet er som hun selv skriver å være på biblioteket utenom åpningstidene. For meg er dette alternativet uaktuelt. Jeg med sensorisk integrasjon dysfunksjon (forårsaket av autismen), en funksjonshemming, opplever det som diskriminerende å ikke kunne bruke biblioteket på like vilkår med alle andre.

Men det er selvsagt ikke bare personer med autisme som blir negativt rammet av støyete omgivelser. I følge Hørselshemmedes Landsforbund er omlag 14,5% av Norges befolkning hørselshemmet på en eller annen måte. Per 01.01.2019 var det 5 328 212 innbyggere i Norge. 14,5% av 5 328 212 blir 272 591 personer med hørselshemming. Bibliotekets svar er altså at 14,5% av folk får bruke biblioteket utenom åpningstid.

Rundt 14,5 % av Norges befolkning har en hørselshemming som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. Gruppen hørselshemmet er mangfoldig og stadig flere rammes av hørselsnedsettelse. I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet.

– HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) skriver (tall fra 2018)

Hadde vi akseptert om dette gjaldt rullestolbrukere? Eller blinde og svaksynte? Hadde vi akseptert om det var trapper for å komme inn på biblioteket uten mulighet for folk med hjul å komme inn? Jeg tviler på det!

Videre handler dette ikke bare om funksjonshemmede. Det handler også om de ansattes arbeidsmiljø.

Under er en liten video som på en veldig god måte illustrerer hvordan autistiske personer kan oppleve verden grunnet sensorisk integrasjon dysfunksjon:

Jeg er overbevist om at hvis flere personer hadde opplevd verden slik ville vi fort ha endret på ting.

Hvordan ville du ha opplevd at håndtaket til utgangsdøren i huset ditt var formet som en kniv – ville du ha følt deg innestengt? Hvordan hadde du reagert hvis fontstørrelsen på teksten du leste ble mindre og mindre jo lenger ned i stykket du kom – hadde du blitt forvirret og etter hvert frustrert? Tenk deg at buksen din bare hadde et bein og du alltid måtte ta deg fram ved å hoppe – ville du etter hvert resignert og satt deg ned? Eller, hvordan hadde det vært å gå rundt med en genser uten hull til hodet – hadde du mistet identiteten din og følt deg redusert som menneske?

– Anne Britt Torkildsby Førsteamanuensis og designforsker ved NTNU Gjøvik – oa.no

Ja hva ville du følt om ting var slik hun beskriver over? Du ville neppe likt det!

Det er mye som kunne vært forbedret på biblioteket i Tønsberg. For det første kunne det vært flere myke, lydabsorberende flater, videre kunne barneavdelingen vært flyttet eller aller helst kunne det vært innført et forbud mot å leke i biblioteket, unntatt på lekerommet. Det kan godt henne det bare er er jeg som er gammel (født i 1997) og dermed har gått glipp av når man fikk lov til å bråke på et bibliotek, men uansett synes jeg det er underlig at biblioteket har blitt en lekeplass, heller en et sted for å lese og arbeide. Kanskje er tidene forandret og vi kan forvente høyere lydnivåer på bibliotek en på kafé? Lydnivået oppleves ofte som mer inntrengende på biblioteket en på den nye baren «stasjonen» i Tønsberg.

Linker

• For those with hearing impairments, restaurant noise isn’t just an irritation. It’s discrimination – The Washington Post
• Universell utforming av skoler for elever med kognitive og sensoriske vansker – Universell utforming AS
• Design som provoserer og inspirerer til endring – oa.no
• Nedsatt hørsel – sansetap.no
• Hørselshemmedes Landsforbund

Skoleresultater

Jeg begynte dette skoleåret (18/19) med alle fag, men da det ble en for stor belastning for meg valgte jeg å kun gjøre ferdig norsken i år og heller gå et år til på skole for å fullføre VG3 Påbygg. For første gang i mitt liv har jeg fulgt klassen i alle fag og har karakterer også i norsk. Jeg har aldri tidligere fulgt norskundervisningen og aldri hatt vurdering, men i år har jeg lest meg opp på norsk VG1, VG2 og VG3 for å kunne bestå. Det viser seg nå at det var verdt det. Jeg gikk ut med noe av klassens beste resultater. Nå må en huske at jeg aldri har fulgt norskundervisningen. Jeg lærte å lese norsk i 5. klasse, kunne ikke skrive før på ungdomsskolen og først på videregående lærte jeg å skrive selvstendig. På ungdomsskolen hadde jeg fritak fra vurdering i alle fag, noe fylket mente jeg også skulle ha på videregående, men de resultatene jeg har fått på Holmestrand VGS vitner om at det ikke hadde vært riktig.

På barneskolen fikk vi (familien) høre flere ganger at det ikke var noen vits for det var uansett ikke mulig å lære meg noen ting. Er mine karakterer bevis nok om at det var fult mulig å lære meg ting? Om du spør meg, JA!

Jeg startet altså med norsk uten å tidligere ha hatt adekvat undervisning.

Hva kan man lære av dette? Det er fult mulig å lære alle, men idiotiske, arrogante lærere står ofte i vegen for elever med stort potensiale. Hvorfor kan ikke en elev som interesserer seg for Star Wars få lese om dette på barneskolen selv om det er egentlig er på et høyere nivå en hva man normalt begynner å lese? Hvorfor kan ikke en som interesserer seg for fysikk få lese fysikk? Hvorfor må lærerne ødelegge for elever med stort potensiale? Jeg tror at lærere ofte har en tendens til å alltid skulle vite best, for det er tross alt de som har utdannet seg til å vite dette. Jeg tror at lærere er redde for å ikke være den som kan alt mulig best og derfor ikke er åpne for å ta imot råd og veiledning fra foreldre og spesialisthelsetjenesten.

For meg er dette en stor seier og noe jeg har jobbet for å klare siden 2015. Nå har jeg endelig motbevist de som en gang sa om meg at «det kommer uansett ikke til å bli noe ut av han» og «det er ikke mulig å lære han noen ting» at det faktisk er fult mulig å lære meg ting. I min journal fra BUPA er det et referat fra et møte med Krokemoa skole (barneskolen) hvor psykologspesialist Sverre Sandereid spør om de mener jeg er psykisk utviklinghemmer, hvorav alle unisont svarer nei, Sandereid sier så at måten de beskriver meg på er som om jeg var psykisk utviklingshemmet.

Altså det har og er mulig å lære meg ting, men det må tilrettelegges slik at jeg interesserer meg for fagene. På videregående kan jeg selv gjøre fagene interessante, men det er ikke mulig på barneskolen hvor man blir plassert inn i et miljø hvor en bare skal pugge uten å bli fortalt hvorfor en gjør det. Hadde min skolesituasjon blitt tilrettelagt bedre ville jeg antagelig vært ferdig med VGS i 2016 og studert i dag.

Karakterer

Fagnavn	Års- timer	Slutt dato	T1 kar.	T2 kar.	Std. pkt. kar.	Eks. type	Eks. kar.
Atferd Vg3	0,0		G	G
Fysikk 1	140,0	04.02.2019	5
Historie	140,0	21.06.2019	5
Kroppsøving	56,0	21.06.2019	2
Matematikk 2P-Y	140,0	04.02.2019	5
Naturfag	84,0	04.02.2019	5
Norsk, muntlig	0,0		5	5	5	Muntlig	5
Norsk hovedmål, skriftlig	281,0		5	6	6	Skriftlig	5
Norsk sidemål, skriftlig	0,0		F	F	F
Orden Vg3	0,0		G	G

Kompetansebevis

Annenrangs borgere

Det er bare å innse og innrømme at du og jeg er annenrangs borgere om vi er funksjonshemmede! Politikken som føres i dette landet vitner om at noen i samfunnet ganske enkelt er mindre verdt en andre. Om du er ufør må du regne med å ikke bli prioritert på like vilkår i helsevesenet. Har du psykiske lidelser merker du fort at det er et kraftig underprioritert og neglisjert tilbud i helsevesenet. Trenger du tilrettelegging på jobben, kanskje har du asperger, kommer du til å erfare at det er vanskelig å finne en arbeidsgiver som gidder å ansette deg.

I dagens samfunn hvor FrP ønsker å sette et øvre tak på trygdeytelser, strammer inn reglene for AAP og ufør, samt generelt forsøker å spare inn penger på de svakere i samfunnet samtidig med at de gir skattelette til de rikeste, er det umulig å merke at en er mindre verdt i samfunnets øyne en andre.

Sykehusene driftes i dag etter foretaksmodellen, noe som betyr at det er økonomi som bestemmer tilbudet pasientene får. Idag er det slik at sykehusene skal driftes som om de var et firma med mål om overskudd. Faktisk er det nettop det sykehusene er, firmaer med eneste mål å gå med overskudd. Blant sykehusets ledere, ofte bedriftsøkonomer ol., er lønninger høyere en hva statsministeren har ikke uvanlig.

Før ble sykehusene styrt politisk og det var fylkeskommunene som eide og driftet dem. De lokale politikerne bestemte og dermed hadde folket makten til å endre på ting som ikke fungerte.

Helse er ikke billig, det burde politikerne forstå før de stadig snakker om sykehus og andre offentlige tjenester som ønskes privatisert og/ eller drevet med økonomiske mål heller en mål om best mulige tjenester.

I skolen blir det stadig mindre muligheter for individuell tilrettelegging og flere og flere skal bli presset gjennom et standard undervisningstilbud. Det er egentlig det samme som at barn forsøker å presse den trekantede klossen gjennom det runde hullet i leka. Feil former passer ikke sammen! Vi trenger et skoletilbud hvor også elever uten mulighet til å få karakterer i alle fag også kan utdanne seg videre. Det er ikke slik at om man stryker i norsk grunnet elendige muligheter til å forstå skjønnlitteratur gjør at man ikke er egnet som jurist eller fysiker!

Det er i dag også blitt vanskeligere for funksjonshemmede å tilrettelagt bil. For nå må man være i arbeid. Hvorfor er det slik at man må være i jobb for å kunne trenge å komme seg rundt?

Hvorfor skal syke måtte ha dårlig råd hver januar mens de arbeider opp egenandelene før frikort? Hvorfor skal folk som ikke evner å være i jobb bli straffet ved å mota lavere og lavere trygdeytelser med begrunnelsen at det alltid skal lønne seg å være i arbeid? Kan ikke politikerne bare forstå at ikke alle har mulighet til å jobbe? Det enkle svaret er at de vet at ikke alle kan være i jobb, men de bryr seg ofte ikke. Fordi vi er annenrangs borgere!

Regjeringens bidrag

De rikeste har fått 100 ganger mer i skattekutt enn de som tjener mellom 150.000 og 250.000 kroner.

De med størst formue har fått enorme skattekutt.

Luksusbiler har fått hundretusener i avgiftskutt.

Arveavgiften er jernet.

Arbeidsmiljøloven er svekket.

Arbeidsavklaringspengene er kuttet.

Barn av uføre har mistet tusenvis av kroner.

Syke og funksjonshemmede har mistet bilen.

Alvorlig syke og skadete har fått kuttet gratis fysioterapi.

Folk som mister jobben har fått en ny skatt.

Arbeidsløse har fått kutt i feriepengene.

Skoleungdommen har blitt fratatt skolefrukten.

Pensjonister har fått mindre å leve for.

Alle har fått dårligere offentlig velferd på grunn av regjeringens kutt.

Pride og religion

Denne teksten var ment å komme ut noe tidligere som dere sikkert forstår, men bedre sent en aldri.

Markeringen og feiringen av Pride har startet. Og i den siste tiden har det florert av kommentarer på facebook som «trenger vi egentlig Pride lenger?» og jeg må på vegne av det skeive samfunn si at ja det gjør vi.

For samtidig som samfunnet som helhet har blitt mer liberalt og aksepterende ovenfor ulik type kjærlighet og kjønn, er det fortsatt noen, spesielt i de religiøse og konservative miljøene som i 2018 ikke aksepterer at en gutt kan elske en gutt, en jente en jente, at en kan være født med feil kjønn eller føle at en ikke passer inn i et av de to snevre kategoriene vi kaller mann og kvinne.

Jeg gir f-en i om du er kristen, jøde, muslim eller noe annet, men hva er det som kan få deg til å si at jeg ikke kan elske en gutt som du elsker en kvinne?

Jeg er homofil og helt åpen om det, men mange tør fortsatt i 2018 ikke å være åpen om sin legning. Det er rett og slett flaut at det fortsatt er lov å diskriminere skeive med beskyttelse av religion.

Per i dag er det fortsatt mennesker som mener at jeg ikke skal få lov å gifte meg med en mann og få barn med ham, men hvilke grunner har du til å kunne påstå to av samme kjønn skal kunne få gifte seg? Det er for meg et mysterium hvordan min og andres legning og kjønn skal kunne plage deg så mye at vårt levesett, vår måte å leve og elske på bør forbys.

Vi lever i 2018 folkens….. hvordan kan vi fortsatt tillate diskriminering av skeive? Hvordan kan vi forsvare deres rett til å gjøre det med god samvittighet?

Det er utrolig trist, jeg pleier gråte, men dette er noe som nesten får meg til å gråte. Min legning er vel ikke noe som går ut over deg (om du ikke er en kvinne da og mener jeg stjeler mennene dine). Men ditt hat mot oss går faktisk ut over oss!

Deres gud(er) burde skamme seg, eller kanskje dere burde, kommer jo an på hva gud egentlig mener om dette…

Jeg tror ikke på noen gud, jeg tror på evolusjon og der finner en god forklaring på hvorfor homofili finnes. Men med deres guder, guder som har skapt alt perfekt, guder som i seg selv er perfekte. Hvordan har de klart å lage oss meg en så stor feil som dere synes homofili er?

Nei jeg er stolt av å være skeiv, jeg er stolt av å tilhøre en gruppe mennesker som generelt har mer aksept for annerledeshet. For jeg er ikke bare en homse, soper eller hva du nå måtte ønske å kalle det (kunne uansett ikke brydd meg mindre), men jeg har også Asperger syndrom, og innen gruppen som har en autismespekterforstyrrelse finnes det flere skeive en i den generelle befolkningen.

Det finnes flere som ikke føler at de er mann eller kvinne, meg inkludert, jeg sier jeg er en mann for biologisk er jeg det, men jeg føler ikke å passe inn i hverken kategorien mann eller kvinne. Derfor når jeg har tid til å greie ut om disse tingene pleier jeg bare å si at jeg er en Asperger.

Dere har noe å lære av den såkalte homolobbyen, nemlig at annerledeshet er et gode for samfunnet, det gjør oss mer fargerike, mer innovative og mer fremgangsrike. Våre forskjeller er våres styrke og det mener jeg verden ikke har innsett helt enda.

Min kamp

Det å blindt gjøre det systemet vil fører ikke noe godt med seg. Det har jeg erfart påå gjennom livet. For systemene vi i dag har tjener ikke det formål de egentlig er skapt for, nemlig å tjene borgerene av landet, de regelrett undertrykker personers mulighet til selvutvikling, utdanning og mulighet for å skaffe lønnet arbeid.

«Livet defineres enten av systemet, eller måten du trosser det på»

Vi har i dag et system som sørger for å lage tapere av de med færre ressurser som økonomi. Men ikke bare av økonomi, for har men en funksjonshemming av en viss grad, kan det nesten føles som om systemet gjør alt det kan for å knuse en. Knuse en som en kakerlakk.

Jeg har skrevet om det før og går derfor ikke lenger inn i de opplevelsene jeg har hatt på barneskolen. Men de problemene jeg har i dag som følge av mangel på kompetanse hos vestfold fylkeskommune, Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget og NAV er per på et stort hinder.

Jeg får ikke lov av Vestfold å gjøre ferdig min videregående utdanning fordi jeg har vært for mye syk, noe som er grunnet de problemene de har skapt for meg mens jeg var lærling.

Jeg vil prøve fortelle litt om det her:

Når jeg begynte på Gjennestad VGS hadde jeg ikke hatt karakterer i noen fag på ungdomsskolen, derfor ville fylket at jeg heller ikke skulle hatt karakterer på videregående. Heldig vis nektet jeg å tillate dette. Jeg gikk derfor ut av Gjennestad med firere og femere i alle fag unntatt norsk og engelsk hvor jeg hadde fått fritak.

Eller det var det vi trodde, for egentlig hadde jeg ikke fått fritak fra karakter i norsk noe jeg oppdaget etter omlag 1,5 år etter jeg sluttet på skolen. Før jeg begynte på Jarlsberg hadde vi flere møter hvor det ble «tegnet» opp læreløpet. Her fikk jeg vite at jeg måtte være lærekandidat.

Omtrent et år etter jeg var ferdig på skolen begynte jeg lese meg opp på opplæringsloven hvor det står at om man har fritak fra karakter kan man fortsatt være lærling. Det var derfor jeg etter vært fikk vite at jeg ikke hadde fritak, men at jeg hadde fått stryk i norsk.

Det var grunnen til at jeg ikke kunne være lærling i første omgang. At Gjennestad hadde surra og jeg dermed hadde fått stryk. Når jeg da oppdaget dette krevde jeg å få bli lærling, noe som ikke var mulig uten fritak i norsk, noe jeg jo trodde jeg hadde.

Derfor gikk fylket etter omlag to åt med på å henvise meg til PPT da jeg mente å ha krav på fritak etter § 3-67 bokstav a) i forskrift til opplæringsloven.

Da hadde jeg altså måttet krangle med fylket om jeg hadde rett på fritak eller ikke, noe de mente jeg ikke hadde. Men PPT var enig med meg, og de sa at fylket kunne innvilge fritak basert på at jeg ikke har hatt karakter på ungdomsskolen slik jeg hadde sakt i lang tid.

På dette tidspunktet begynte jeg å bli syk og derfor sykemeldt av alt dette surret. Dette medførte at jeg mistet læreplassen min på Jarlsberg og står nå da uten. Uansett hadde jeg ikke per nå orket å gå tilbake i en slik situasjon da jeg fort hadde blitt syk igjen.

Derfor søkte jeg fylket om å få lov å ta VG3 påbygg, men har fått avslag på dette fordi jeg har brukt opp ungdomsretten min på å være syk. Derfor må jeg nå, istedet for å komme meg videre i livet, bruke krefter på å krangle med fylket, noe jeg igjen blir syk av…

Hvordan jeg skal komme meg videre når ting er som de er vet jeg ikke, men å gi opp kommer ikke til å skje.